Viktig at bokstudietjeneren er godt forberedt
1 Den som leder et menighetsbokstudium, er en lærer. Som lærer må han sette seg godt inn i stoffet, og han må vite nøyaktig hvilken forståelse han ønsker at hver og en i gruppen skal ha når studiet er avsluttet. For at han skal kunne det, er det viktig at han forstår svaret på spørsmålene og vet hvordan skriftstedene skal anvendes, slik at de kommer til å kaste lys over det som blir studert. Han vil ikke kunne gjøre dette hvis han ikke er grundig forberedt.
2 Innledningen til studiet bør være meget kort. Hvis en begynner på et nytt kapittel, vil det kanskje være nok bare å nevne tittelen på det foregående kapitlet og på det kapitlet som skal studeres. Det vil under alle omstendigheter være nok å nevne bare to eller tre punkter for på den måten å få tak i tråden igjen. En kan også som innledning stille to-tre spørsmål til noen av hovedpunktene i det foregående kapitlet, og disse spørsmålene bør kunne besvares med få ord. Det at bokstudietjeneren spør: «Hvem kan huske hva vi lærte forrige gang?» eller selv gir en oversikt over hele kapitlet, resulterer vanligvis i et lengre foredrag som ikke makter å holde på gruppens oppmerksomhet. Han bør huske at forkynnerne i gruppen kom sammen for å studere nytt stoff, ikke for å få et oppkok av det de studerte gangen før.
3 Menighetsbokstudiet er først og fremst et møte hvor Bibelen blir studert, ikke sant? Det er viktig at skriftstedene blir grundig drøftet, og at forkynnerne forstår dem. Hvis en skriftstedshenvisning er lang, men omfatter punkter som en bør få fram, foreslår vi at forkynnerne leser noen vers hver. Dette bidrar til at alle er oppmerksomme og følger interessert med i det som foregår. Etter at skriftstedene er lest, kan forkynnerne komme med kommentarer som viser hvilken anvendelse skriftstedene får. I noen tilfelle ønsker kanskje bokstudietjeneren å gi en dyktig bror i oppdrag å oppsummere eller gjengi innholdet av en lang skriftstedshenvisning.
4 Bokstudietjeneren ønsker i første rekke å hjelpe alle som er til stede, til å 1) få en klar forståelse av det stoffet de behandler, og til å 2) uttale seg. I noen tilfelle vil det kanskje være nødvendig for ham å vise nye hvordan de kan forberede seg til studiet ved å streke under viktige punkter, gjøre notater i margen og lignende. Hold fram for de tilstedeværende at hensikten med å innprente viktige punkter og prinsipper i sinnet er at de skal være til hjelp for oss nå og i framtiden. Sett deg som mål å være så uavhengig som mulig av boken og se opp fra boken når du kommer med kommentarer. Snakk med andre om de punktene du lærer, ellers i uken, for på den måten vil du ikke bare tilegne deg kunnskap, men også forståelse.
5 Avslutningen kan være til stor hjelp for forkynnerne hvis den blir behandlet på rette måte. Du bør ikke alltid spørre: «Hva har vi lært i kveld?» eller gi et overblikk over det som har kommet fram. Du kan i stedet gjøre bruk av fire-fem velvalgte, ledende spørsmål som omhandler viktige punkter. Du bør ha tenkt ut og skrevet ned disse spørsmålene på forhånd i stedet for å gjenta spørsmål i boken. Dette vil få de tilstedeværende til å tenke i stedet for bare å gjenta svar som ble gitt på spørsmålene under studiet.
6 Når det stoffet dere behandler, er en vers-for-vers-forklaring av en av Bibelens bøker i en av Selskapets publikasjoner, vil det være fint å repetere på følgende måte: Be alle om å lukke bøkene og slå opp i biblene sine på de versene som ble gjennomgått under drøftelsen. Be så forskjellige om å kommentere de enkelte vers. Dette minner alle om at det de lærer, virkelig er det som står i Bibelen, slik at de til enhver tid kan forklare versene.
7 Hvis bokstudietjeneren virkelig er interessert i studiet og i dem som er til stede, vil han forberede seg godt, slik at studiet kan være lærerikt og samtidig livlig og interessant.