Vitenskapen har sine begrensninger

I den senere tid er det blitt skrevet flere bøker som fremmer synet til såkalte nyateister. Disse bøkene har fått stor oppmerksomhet, og de har vært årsak til temmelig mange diskusjoner og debatter. Nevroforskeren David Eagleman skrev om dette: «Noen lesere ender opp ... med det inntrykk at forskerne mener at de har funnet svaret på de store spørsmålene.» Så la han til: «Men god vitenskap er alltid åpen for nye ideer, og vitenskapens historie har vært full av overraskelser.»

Opp gjennom tidene har dyktige vitenskapsfolk virkelig gjort overraskende gjennombrudd i sin søken etter svar på naturens gåter. Men noen har også gjort grove feil underveis. Isaac Newton er en av tidenes største vitenskapsmenn. Han viste hvordan gravitasjonskraften holder planetene, stjernene og galaksene på plass i universet. Han fant opp matematisk analyse, en gren innenfor matematikken som blir brukt innen datateknikk, romfart og kjernefysikk. Men Newton drev også med alkymi, en kvasivitenskap der man prøvde å gjøre bly og andre metaller om til gull ved hjelp av astrologi og trylleformler.

Mer enn 1500 år før Newtons tid utforsket den greske astronomen Ptolemaios himmelen med bare øynene. Han fulgte stjernene over nattehimmelen og var en dyktig karttegner. Men han trodde at jorden var universets sentrum. Astrofysikeren Carl Sagan skrev i sin bok Kosmos om Ptolemaios: «[Hans] univers med Jorden i sentrum holdt stillingen i 1500 år. Dette kan være en påminnelse om at intellektuell kapasitet ikke er en garanti for at man ikke tar totalt feil.»

Vitenskapsmenn i dag møter også utfordringer. Kommer de noen gang til å finne ut alt om universet? Selv om vi erkjenner at vitenskapen har gått framover og har vært til nytte for oss, er det også viktig å huske at den har sine begrensninger. Fysikeren Paul Davies sa: «Menneskenes søken etter en absolutt og logisk forklaring som gir et fullstendig og konsekvent svar på alt, er dømt til å mislykkes.» Disse ordene slår fast en ubestridelig sannhet: Mennesker kan ikke forstå naturens verden fullt ut. Så når noen påstår at vitenskapen vil kunne gi en forklaring på alt, er det bare rimelig at man tar det med en klype salt.

Bibelen sier dette om naturens undere: «Se, dette er utkantene av [Guds] veier, og hva annet enn en hvisking av noe høres om ham!» (Job 26:14) Det er et enormt forråd av viten der ute som det fortsatt er umulig for menneskene å fatte og forstå. Det er fremdeles sant, det apostelen Paulus sa for nesten 2000 år siden: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» – Romerne 11:33.