Spørsmål fra leserne

Hvordan vet vi at beskrivelsen av visdom i Ordspråkene 8: 22—31 gjelder Jesus Kristus i hans førmenneskelige tilværelse?

Den inspirerte beskrivelsen av visdom som står i Ordspråksboken lyder: «Jehova selv frambrakte meg som sin veis begynnelse, som det tidligste av sine verk fra fordums tid. . . . Før fjellene var blitt satt på plass, før høydene, ble jeg frambrakt som under fødselsveer . . . Da han beredte himlene, var jeg der; . . . jeg [var] ved hans side som en mesterarbeider, og jeg var den han holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham, . . . og de ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.»

Det kan ikke være guddommelig visdom, eller visdom i abstrakt forstand, som blir omtalt i disse versene. Hvorfor ikke? Fordi den visdommen som blir beskrevet her, ble «frambrakt», eller skapt, som Jehovas «veis begynnelse». Jehova Gud har alltid vært til og har alltid vært vis. (Salme 90: 1, 2) Hans visdom hadde ingen begynnelse; den ble aldri frambrakt, eller «frambrakt som under fødselsveer». Dessuten blir denne visdommen framstilt med evnen til å tale og gjøre ting, til å representere en person. — Ordspråkene 8: 1.

I Ordspråksboken står det at visdommen for lenge siden var ved Jehovas, Skaperens, side som «en mesterarbeider». Det kan virkelig sies om Jesus. Lenge før Jesus kom til jorden, samarbeidet han så nært med Jehova Gud at Guds Ord sier: «Han er før alle andre ting, og ved hjelp av ham ble alle andre ting brakt til å eksistere.» — Kolosserne 1: 17; Åpenbaringen 3: 14.

Det at Guds Sønn blir framstilt som den personifiserte visdom, passer godt, siden han var den som gjorde kjent Jehovas vise hensikter og forordninger. I sin førmenneskelige tilværelse var Jesus Guds Ord, eller talsmann. (Johannes 1: 1) Han blir omtalt som «Guds kraft og Guds visdom». (1. Korinter 1: 24, 30) Det er virkelig en vakker beskrivelse av Guds Sønn, som på grunn av sin kjærlighet til menneskene gav sitt liv som en løsepenge for dem. — Johannes 3: 16.

[Bilde på side 31]

«Før fjellene . . . ble jeg frambrakt»