«Jeg fant vennskap, kjærlighet og omtanke»
«AV DETTE skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) I samsvar med det Jesus sa, ble kjærlighet det som kjennetegnet det kristne brorskap i det første århundre. Tertullian, en forfatter som levde over hundre år etter Kristi død, siterte hva noen iakttakere sa om de kristne: ’Se hvorledes de elsker hverandre, og hvorledes de er rede til å dø for hverandre.’
Kan man fremdeles se en slik kjærlighet i verden? Ja, det kan man. Tenk over det som kommer fram i et brev som ble mottatt på Jehovas vitners avdelingskontor i Brasil. Brevskriveren, en kvinne som heter Marília, forteller:
«Da moren min, som er et av Jehovas vitner, bodde i Villa Mercedes i Argentina, fikk hun artrose (slitasjegikt), noe som førte til at hun ble sterkt bevegelseshemmet. I de første åtte månedene hun var syk, tok Jehovas vitner i Villa Mercedes seg kjærlig og omsorgsfullt av henne. De tok seg av alt; de gjorde rent hos henne og laget mat til henne. Selv når mor var på sykehuset, var det alltid noen hos henne, både dag og natt.
Mor og jeg bor nå i Brasil, hvor hun er på bedringens vei. Jehovas vitner her hvor vi bor nå, gjør alt de kan for å hjelpe mor til å bli bedre.»
Marília avslutter brevet med å si: «Jeg er selv ikke et av Jehovas vitner, men jeg fant vennskap, kjærlighet og omtanke blant vitnene.»
Ja, det finnes fremdeles mennesker som handler i samsvar med kristen kjærlighet. De viser derved hvilken kraft Jesu lære kan ha i deres liv.