Hvorfor og hvordan bør vi lovprise Gud og gi ham ære?
FORDI Jehova Gud er universets Skaper og Suverene Overherre, har han krav på å bli vist ære og dyp respekt. (1. Timoteus 1: 17; Hebreerne 3: 3, 4; Åpenbaringen 4: 9—11) Han fortjener også den største lovprisning fordi han er «god», selve innbegrepet av moralsk høyverdighet, de nødstiltes hjelper og den som utfrir sine tjenere og holder dem oppe. (Salme 135: 3; 150: 2; 1. Krønikebok 16: 25, 26) Han vil aldri dele denne lovprisningen med livløse bilder, som ikke kan hjelpe sine tilbedere. — Jesaja 42: 8.
Mennesker kan gi Gud ære ved å gjøre det som behager ham, slik hans Sønn alltid gjorde. (Johannes 8: 29, 49) Mens lovpakten gjaldt, kunne israelittene ære Jehova ved å frambære det beste de hadde, som ofre for ham. (Ordspråkene 3: 9; Malaki 1: 6—8) Man viser ikke Den Allmektige sann ære ved en formalistisk religionsutøvelse. Det er nødvendig å ha en oppriktig kjærlighet til Jehovas veier og et inderlig ønske om å gjøre hans vilje. Dette var noe jødedommens religiøse ledere på Jesu tid manglet. — Markus 7: 6; Jesaja 29: 13.
Lovprisning inntok en viktig plass i israelittenes tilbedelse av Jehova i gammel tid. Ettersom Den Allmektige ble lovprist fra alle hold, het det om ham at han ’bodde i Israels lovprisninger’. (Salme 22: 3) Kong David organiserte prestene og levittene for at de skulle lovprise Jehova med sang og musikk. Denne ordningen fortsatte i det templet som Salomo bygde, og i årene som fulgte, ledet prestene og levittene lovprisningen idet de brukte inspirerte tekster som er blitt bevart i Salmenes bok. — 1. Krønikebok 16: 4—6; 23: 2—5; 2. Krønikebok 8: 14.
Trofaste tjenere for Jehova lot ikke noe få hindre dem i å gi ham den lovprisning som han alene har krav på. Profeten Daniel holdt ikke opp med å lovprise Jehova da dette ble erklært ulovlig og den som gjorde det, kunne bli straffet med å bli kastet i løvegraven. (Daniel 6: 7—10) Jesus Kristus talte og gjorde ikke noe av seg selv og var på den måten det aller beste eksempel når det gjaldt å lovprise sin Far. Gjennom hele sitt liv og hele sin tjeneste, også ved de miraklene han utførte, brakte Guds Sønn pris og ære til sin Far. — Lukas 18: 43; Johannes 7: 17, 18.
De kristne i det første århundre fortsatte å bruke de inspirerte salmene i sin lovprisning av Jehova. Dessuten fantes det tydeligvis kristne sanger — «lovsanger til Gud», eller hymner, og «åndelige sanger», det vil si sanger som handlet om åndelige ting. (Efeserne 5: 19; Kolosserne 3: 16) De kristnes lovprisning er imidlertid ikke begrenset til sang. De lovpriser også Jehova ved sitt liv og ved sin levende interesse for andre menneskers åndelige og materielle velferd. — Hebreerne 13: 15, 16.
Guds tjenere blir oppfordret til å gjøre «alt til Guds ære». (1. Korinter 10: 31) Når man ærer og lovpriser Gud, blir hans herlighet gjort kjent. Ens oppførsel kan få andre til å ære Gud. (Matteus 5: 16; 1. Peter 2: 12) Kristne som virkelig lar seg lede av Jehova, blir «forvandlet . . . fra herlighet til herlighet», idet de gjør stadige framskritt med hensyn til det å avspeile Guds herlighet. (2. Korinter 3: 18) — Fra oppslagsverket Insight on the Scriptures, bind 1, side 964, og bind 2, sidene 666, 667, 1135, 1136. Utgitt av Jehovas vitner.