Religiøs enhet i sikte?
«Vi er vitne til en viktig dag i våre kirkers historie,» sa Christian Krause, Det lutherske verdensforbunds president. I tråd med dette snakket pave Johannes Paul II om «en milepæl på den vanskelige veien mot å gjenoppbygge fullstendig enhet blant de kristne».
Det som lå til grunn for disse begeistrede uttalelsene, var at en offisiell avtale, som bekreftet felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren («Joint Declaration»), ble undertegnet 31. oktober 1999 i Augsburg i Tyskland. Tidspunktet og stedet for begivenheten var velvalgt. Det sies at det var den 31. oktober 1517 Martin Luther slo opp sine 95 teser på slottskirkedøren i Wittenberg og dermed satte i gang den protestantiske reformasjonen. Det var i Augsburg at lutheranerne i 1530 la fram sine grunnleggende trossetninger — den augsburgske konfesjon. Den katolske kirke avviste denne trosbekjennelsen, og det førte til at kløften mellom protestantismen og katolisismen ble uoverstigelig.
Kommer felleserklæringen til å bli et avgjørende skritt på veien mot å overvinne splittelsen i kirken, som det er blitt sagt? Ikke alle partene var optimistiske. Over 250 protestantiske teologer undertegnet et opprop som advarte mot å bli overtatt av den katolske kirke. Protestantene ble også irritert da den katolske kirke erklærte år 2000 som et år da det ville bli gitt særlig avlat, nettopp den skikken som utløste kløften for cirka 500 år siden. Og siden både den augsburgske konfesjon og det katolske motsvaret, ved Trientkonsilet, fremdeles gjelder, er enheten langt ifra sikret.
Splittelsen og uenigheten innen kristenheten er stor — for stor til at en undertegnelse av en felleserklæring kan rette på det. Enhet i troen avhenger dessuten av trosoppfatninger som er fast forankret i Guds Ord, Bibelen. (Efeserne 4: 3—6) Man oppnår ikke sann enhet ved å inngå kompromiss, men ved å lære om Gud og gjøre det som han sier at vi skal. Den trofaste profeten Mika sa: «Alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» — Mika 4: 5.
[Bilderettigheter på side 32]
© Ralph Orlowski/REUTERS/Archive Photos