Spørsmål fra leserne
Jesaja, kapittel 53, inneholder en berømt profeti om Messias. I vers 10 står det: «Jehova selv fant behag i å knuse ham; han gjorde ham syk.» Hva betyr dette?
Det er lett å forstå hvorfor noen stusser over Jesaja 53: 10. De sanne kristne tror ikke at vår medfølende og kjærlige Gud finner behag i å knuse eller gjøre noen syk. Bibelen gir oss grunnlag for å stole på at Gud ikke finner noen glede i å pine uskyldige mennesker. (5. Mosebok 32: 4; Jeremia 7: 30, 31) Opp gjennom århundrene kan Jehova noen ganger ha tillatt lidelser av grunner som er i samsvar med hans visdom og kjærlighet. Men han forårsaket så visst ikke at hans elskede Sønn, Jesus, led. Så hva forteller egentlig dette verset?
Vi kan bli hjulpet til å få tak i meningen hvis vi leser verset i sin helhet og merker oss begge gangene ordet «behag» forekommer der. Det står i Jesaja 53: 10: «Jehova selv fant behag i å knuse ham; han gjorde ham syk. Hvis du vil sette hans sjel som et skyldoffer, skal han få se sitt avkom; han skal forlenge sine dager, og i hans hånd skal det som Jehova har behag i, lykkes.»
Bibelens framherskende budskap tyder på at «det som Jehova har behag i», som er omtalt i slutten av verset, dreier seg om gjennomføringen av hans hensikt ved hjelp av Riket. Det at Jehova gjennomfører sin hensikt, innebærer at hans overherredømme blir hevdet, og at menneskenes nedarvede synd — våre synder innbefattet — blir tatt bort fra alle lydige mennesker. (1. Krønikebok 29: 11; Salme 83: 18; Apostlenes gjerninger 4: 24; Hebreerne 2: 14, 15; 1. Johannes 3: 8) En viktig faktor når det gjelder alt dette, er at Guds Sønn måtte bli menneske og tilveiebringe gjenløsningsofferet. Som vi vet, led Jesus mye i denne forbindelse. Bibelen forteller at han «lærte . . . lydighet av de ting han led». Så for Jesus hadde disse lidelsene en gagnlig virkning. — Hebreerne 5: 7—9.
Jesus visste på forhånd at den kurs han skulle følge, kom til å innebære store kvaler. Dette framgår tydelig av hans ord som er gjengitt i Johannes 12: 23, 24, hvor vi leser: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis et hvetekorn ikke faller i jorden og dør, forblir det bare ett korn; men hvis det dør, da bærer det mye frukt.» Jesus visste at han ville måtte bevare sin ulastelighet like til døden. Beretningen fortsetter: «’Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg ut av denne time. Men det er derfor jeg er kommet til denne time. Far, herliggjør ditt navn.’ Da kom det en røst fra himmelen: ’Jeg både har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.’» — Johannes 12: 27, 28; Matteus 26: 38, 39.
Det er i denne sammenheng vi må forstå Jesaja 53: 10. Jehova visste godt at hans Sønn ville komme til å bli knust i en viss forstand. Men ettersom Jehova hadde klart for seg den herlige og vidtrekkende utgangen det hele kom til å få, fant han behag i det som Jesus ville måtte gjennomgå. I den forstand ’fant Jehova behag i å knuse’, eller i knusingen av, Messias. Jesus fant også selv behag i det han kunne utrette, og også utrettet. Ja, ’i Jehovas hånd lyktes det som han har behag i,’ slik det sies til slutt i Jesaja 53: 10.