Er du glad i livet?

«LA MEG få se lyset.» Disse ordene skal den italienske dikteren Giacomo Leopardi ha uttalt rett før han døde. Ordene var rettet til dem som var hos ham da, og de antyder hvor sterkt knyttet menneskene er til livet, representert ved lys.

Det er kjærligheten til livet som får de fleste mennesker til å unngå farer og til å gjøre alt de kan for å holde seg i live. I denne henseende skiller ikke menneskene seg stort fra dyrene, som har en sterk selvoppholdelsesdrift.

Men hva slags liv er det som virkelig er verdt å leve og ta vare på? Det er ikke bare det at en eksisterer rent fysisk, at en puster og rører på seg. Man blir heller ikke tilfreds av å ha en få-så-mye-som-mulig-ut-av-livet-holdning. Den epikureiske filosofi, «la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø», har vanligvis ikke gjort mennesker tilfredse. (1. Korinter 15: 32) Mennesket har riktignok mange grunnleggende materielle behov, men det har også kulturelle og sosiale interesser, for ikke å nevne åndelige behov, som er knyttet til troen på et Høyeste Vesen. Dessverre er det slik at millioner, hvis ikke milliarder av mennesker bare så vidt eksisterer på grunn av de elendige sosiale og miljømessige forholdene som rår mange steder på jorden. Enhver som begrenser seg til først og fremst å dekke sine fysiske behov — spise, drikke, skaffe seg eiendeler eller tilfredsstille sitt seksuelle behov — lever mer eller mindre et liv som minner om dyrenes, noe som er lite tilfredsstillende for dem. De gjør ikke bruk av de mer meningsfylte aktiva som livet byr på for å tilfredsstille menneskets intellekt og følelser. Dessuten vil de som søker bare å oppfylle sine selviske ønsker, ikke bare mislykkes i å få det beste ut av livet, men de ødelegger også det samfunnet de lever i, og de fremmer ikke andres interesser.

En dommer som har å gjøre med ungdomsforbrytere, bekrefter dette når han sier at «verdikriser, opphøyelse av dårlige forbilder og det å oppnå suksess gjennom bli-rik-i-en-fart-metoder» har en tendens til «å fremme en overdreven konkurranseånd». Dette fører til en oppførsel som er ødeleggende for samfunnet og destruktiv for de unge, spesielt når de tyr til narkotika.

Livet byr på mange attraksjoner — ferier på fascinerende steder, interessant lesestoff eller forskning, hyggelig selskap, vakker musikk. Og det finnes mange andre aktiviteter, store og små, som gir tilfredshet. De som har en sterk tro på Gud, og spesielt på Bibelens Gud, Jehova, har flere grunner til å være glad i livet. Sann tro er en kilde til styrke og sinnsro som kan hjelpe folk til å takle vanskelige tider. De som tror på den sanne Gud, kan tillitsfullt si: «Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd.» (Hebreerne 13: 6) Mennesker som er kjent med Guds kjærlighet, føler seg elsket av ham. De reagerer positivt på hans kjærlighet og føler dyp glede ved den. (1. Johannes 4: 7, 8, 16) De kan leve et aktivt og uegennyttig liv som er en kilde til tilfredshet. Det er akkurat som Jesus Kristus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Dessverre er det en annen side ved det nåværende liv. Overalt er det lidelser, urettferdighet, fattigdom, sykdom og død — for å nevne bare noen av de smertefulle sidene ved livet som ofte gjør at det nesten ikke er til å holde ut. Den rike, mektige og vise kong Salomo i det gamle Israel manglet ikke noe av det som kan gjøre et menneske lykkelig. Men det var noe som bekymret ham. Han var klar over at når han døde, måtte han etterlate alt ’sitt harde arbeid’ til andre, et arbeid som han hadde utført «med visdom og med kunnskap og med dyktighet». — Forkynneren 2: 17—21.

I likhet med Salomo er de fleste klar over at livet er kort, det passerer så altfor fort. Bibelen sier at Gud ’har lagt evigheten i våre hjerter’. (Forkynneren 3: 11, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Dette begrepet om evigheten har fått menneskene til å tenke over hvor kort livet er. Hvis man ikke finner overbevisende svar på hva som er meningen med livet og døden, kan man i det lange løp bli grepet av pessimisme og en følelse av tomhet. Dette kan gjøre livet trist.

Finnes det svar på menneskenes fortvilte spørsmål? Vil forholdene noen gang bli annerledes, slik at livet blir mer tiltalende og varig?