Rapport fra Rikets forkynnere
La ikke være å forkynne det gode budskap
DA DE første europeiske oppdagelsesreisende kom til Venezuelabukta og Maracaibosjøen, var det langs kystlinjen fullt av små stråhytter som var bygd på pæler i det grunne vannet. Det de så, minnet dem om Venezia i Italia, der folk bygde sine hjem langs vannkanten. De spansktalende oppdagelsesreisende kalte derfor dette området for Venezuela, som betyr «Lille Venezia».
I dette vakre landet pågår det i dag en annen type byggeprogram, nemlig et av åndelig karakter. Der er Jehovas vitner travelt opptatt med å så Rikets sæd ved enhver passende anledning. Det fører til en åndelig innhøstning som bringer stor ære til «høstens Herre», Jehova Gud. — Matteus 9: 37, 38.
Da en reisende tilsynsmann besøkte en menighet i delstaten Zulia i det nordvestlige Venezuela, ordnet de lokale brødrene det slik at han og hans kone skulle besøke en liten øy i nærheten som heter Toas. Mens de en morgen stod i kø for å nå en tidlig ferge til øya, foreslo Mery, konen til den reisende tilsynsmannen, for sin samarbeidspartner, en pioner (heltidsforkynner), at de skulle snakke med noen av dem som arbeidet om bord på båten. Pionersøsteren syntes det var en god idé.
Mery henvendte seg til en maskinist og viste ham boken Kunnskap som fører til evig liv. Hun slo opp på kapitlet «En familie som er til ære for Gud». Det så ut til at det vakte interesse. Så forklarte Mery hvordan han ved å bruke denne boken kunne ha et bibelstudium i sitt eget hjem. Han tok imot boken, og de ble enige om at noen skulle komme hjem til ham.
Kort tid senere ble det holdt en spesiell stevnedag i området. For en overraskelse det var for Mery da hun så at maskinisten, señor Nava, var der, og også hans kone og to unge døtre! Mery spurte konen hva hun syntes om at familien studerte Bibelen sammen. Det svaret hun fikk, var temmelig uventet.
«Jeg takker Jehova for at vi har lært sannheten å kjenne,» sa hun. Så begynte hun å forklare. «Da du snakket med mannen min den gangen, hadde han akkurat gått fra meg til fordel for en annen kvinne. Han drakk mye. Noen ganger når han var full, ble han grov i munnen, noe det lille øysamfunnet ikke satte særlig pris på. Han holdt også på med spiritisme. Men den kunnskapen han har fått gjennom bibelstudiet, har hjulpet ham til å gjøre enorme forandringer i livet sitt. Han har holdt opp med alle sine urene vaner. Hans foreldre, som er katolikker, er mektig imponert over å se disse store forandringene. De er glade for at han nå tar sitt ansvar som ektemann og far alvorlig.»
Señor Nava ble døpt i 1996 og tjener for tiden som heltidsforkynner. Hans kone, Jenny, ble døpt i 1997. Borgermesteren i byen ble så imponert over å se hvordan denne maskinisten forandret seg, at han også bad om å få et bibelstudium. Så glade søstrene er for at de ikke lot være å forkynne det gode budskap den morgenen da de stod og ventet i fergekøen!
[Bilder på side 7]
Det gav gledelige resultater å forkynne det gode budskap for en maskinist