Et arbeid som «ikke kan unngå å avtvinge respekt»

APOSTELEN PETER formante sine medkristne: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud . . . som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» (1. Peter 2: 12) Jehovas vitner i Italia har gjennom mange år vist at de har slik god oppførsel. I samsvar med ånden i Jesu befaling om å «forkynne fra takene» utfører de all sin kristne virksomhet i full åpenhet, for offentlighetens øyne. (Matteus 10: 27; Johannes 18: 20) Da en italiensk advokat og en prest publiserte beskyldninger om at Jehovas vitner er «en pseudoreligiøs sekt», og regnet dem blant «hemmelige selskaper som lokker folk i en felle», besluttet vitnene derfor å gå til injuriesøksmål.

I den første rettssaken trakk domstolen den konklusjon at advokaten og presten ikke hadde brutt noen lov. Men den 17. juli 1997 opphevet ankedomstolen i Venezia den første domstolens avgjørelse. Ankedomstolen uttalte: «Begge de publiserte artiklene som er inne i bildet, inneholder uttrykk og formuleringer som avgjort er egnet til å skade ryktet til dem som tilhører religionssamfunnet ’Jehovas vitner’. Det synes åpenbart at tanken bak artiklene er å utsette religionssamfunnets medlemmer for offentlig forakt.» Domstolen sa også at artiklene «ikke representerer en lovmessig utøvelse av retten til å rapportere og kritisere». Domstolen idømte derfor de to saksøkte en bot og påla dem dessuten å betale alle saksomkostningene, deriblant Jehovas vitners samlede juridiske utgifter i begge sakene.

I den skriftlige dommen erklærte ankedomstolen i Venezia: «Bare ved å vektlegge og beskytte alle de rettighetene som blir garantert av [den italienske] grunnloven, er det mulig å hindre former for intoleranse og religiøs fanatisme.» Avgjørelsen erkjenner at Jehovas vitners virksomhet verken er hemmelig eller pseudoreligiøs. Domstolen kommenterte: «Å klassifisere Jehovas vitner blant hemmelige selskaper vitner om mangel på respekt for kriteriet historisk sannhet, ettersom denne religionen blir praktisert i mange byer og den utbredte misjoneringen som blir utført av religionssamfunnets medlemmer, særlig på søndager og andre helligdager, er velkjent og ikke kan unngå å avtvinge respekt for de anstrengelsene som blir gjort, uansett hva man måtte mene om den læren som blir forkynt.» Det er altså tydelig at den nidkjære forkynnelsen og den eksemplariske oppførselen til Jehovas vitner i Italia har bidratt til å bryte ned fordommer mot dem. — Matteus 5: 14—16; 1. Peter 2: 15.