Rapport fra Rikets forkynnere
De benytter enhver anledning
JEHOVAS VITNER er kjent verden over for sitt bibelske undervisningsarbeid. Men de leder også programmer som er samfunnsnyttige på andre måter. Denne offentlige tjenesten er blitt godt mottatt, slik de følgende opplevelsene fra Ecuador viser.
◻ Ledelsen for et stort glassverk ønsket å holde et kurs om verdinormer i familien for sine ansatte. Personaldirektøren inviterte flere katolske prester til å delta, men fikk ingen respons. Én prest sa til ham at det var så få prester som var skikket til å tale over emnet, at det sannsynligvis ikke ville være noen tilgjengelig. Da en ansatt som er et av Jehovas vitner, fikk høre om dette, ordnet hun det slik at en bror som ofte forkynner i forretningsstrøk, skulle besøke fabrikken.
Neste dag oppsøkte dette vitnet personaldirektøren og kom med et forslag til kursopplegg. Han hadde med seg en liste over emner hentet fra flere av Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Direktøren var imponert. Han valgte ut tre emner — mellommenneskelige forhold, etikk på arbeidsplassen og etikk innen familien. Det ble truffet tiltak med tanke på å drøfte informasjonen med hele arbeidsstyrken.
De ansatte ble delt inn i sju grupper med 30 i hver, og tre kvalifiserte brødre presenterte informasjonen for dem. Hva ble resultatet? Flere av de ansatte bad om å få besøk i sitt hjem, og det ble levert 216 hjelpemidler til bibelstudium. Ledelsen var så imponert at de bad vitnene om å forberede en ny serie med forelesninger.
◻ I Ecuador ble det nylig vedtatt en lov som tillater religionsundervisning i skolen. En misjonærsøster oppsøkte en kvinnelig inspektør ved en barneskole og spurte hvordan den nye loven virket. Inspektøren forklarte at det var blitt gjort et forsøk på å få i gang et program for mariadyrkelse, men det kom aldri noe ut av det. Da søsteren bemerket at en slik dyrkelse kunne utgjøre et problem for barn som ikke var katolikker, var inspektøren enig. Misjonæren sa: «Vi har imidlertid et program for undervisning i Bibelens moralprinsipper, uten at det forplikter en til å akseptere en spesiell religion.» Inspektøren svarte: «Når kan du komme? I overmorgen?» Etter at misjonæren hadde vist henne boken Lytt til den store Lærer, ble det bestemt at de skulle se på kapitlet «Lykkelige er de fredsommelige».
Da misjonæren kom tilbake, besøkte hun sju forskjellige klasserom i løpet av tre timer, og inspektøren var til stede og hørte på. Etter en time med en femteklasse sa en av elevene: «Frøken, vær så snill å besøke sjetteklasse. De prøver alltid å slå oss og å få i gang slåsskamper!» En lærer bemerket: «Vold er et svært viktig emne. Vi trenger mer tid til å drøfte dette.»
Det ble avtalt nye besøk på skolen for å drøfte temaer som lydighet og løgn. Så langt har resultatene vært positive. Når misjonærsøsteren går på gaten, kommer barna løpende bort til henne for å hilse på henne og stille bibelske spørsmål. Andre presenterer henne stolt for foreldrene sine. Dessuten er det blitt startet et hjemmebibelstudium med to av skolebarna.