Er vår framtid forutbestemt?

MENNESKER som tilhører forskjellige trosretninger — både kristne, muslimer, jøder, hinduer og tilhengere av andre religioner — blir rammet av ulykker og sørger når det skjer.

Den 6. desember 1997 skjedde det for eksempel en forferdelig ulykke i den sibirske byen Irkutsk. Et svært transportfly av typen AN-124 hadde så vidt lettet fra bakken da to av motorene sviktet og maskinen, med fulle bensintanker, styrtet i et boligkompleks. Flammene omsluttet flere bolighus, og mange hjelpeløse beboere, deriblant uskyldige barn, ble drept eller påført skader.

I det området i Sibir hvor denne ulykken fant sted, er det sannsynligvis folk med forskjellige religiøse oppfatninger. Noen hevder kanskje at de tror på kristendommen, mens de samtidig kan mene at tragedien var skjebnebestemt. De og andre tenker kanskje som så: Det var Guds vilje, det var skjebnen, og hvis de omkomne ikke var blitt drept i ulykken, ville de kanskje ha dødd på en annen måte.

En slik tankegang — som kanskje ikke alltid kommer til uttrykk i så tydelige ordelag — utspringer fra en skjebnetro som gjør seg gjeldende i mange religioner rundt omkring i verden. Mange mennesker tror at vårt livsløp fra den dagen vi blir født, og til den dagen vi dør, er forutbestemt og på en eller annen måte nedskrevet på forhånd.

Skjebnetroen antar mange former, slik at det er vanskelig å gi noen altomfattende definisjon av den. Troen på skjebnen går hovedsakelig ut på at alt som skjer, hver eneste handling og hver eneste begivenhet — enten den er god eller ond — er uunngåelig; den er forutbestemt til å inntreffe fordi den er fastlagt på forhånd av en høyere makt, uten at noe menneske kan gjøre noe fra eller til. En slik oppfatning kan man finne i astrologien, i hinduismens og buddhismens tro på karma og i kristenhetens predestinasjonslære. I oldtidens Babylon trodde menneskene at gudene styrte skjebnen og framtiden etter et skriftlig dokument. De trodde at den gud som hadde disse «skjebnens tavler» i sin besittelse, kunne bestemme skjebnen til mennesker og riker og til og med til gudene.

Mange troende mener at Gud ved en guddommelig forordning før menneskene blir født, bestemmer alt som skal skje med dem, blant annet hvor lenge de skal leve, om de skal bli av hankjønn eller hunkjønn, rike eller fattige, ulykkelige eller lykkelige. Det heter at alt dette er i Guds sinn eller står skrevet i en bok før det skjer. Når det skjer en ulykke, er det derfor ikke uvanlig at en troende sier «mektoub» — det er skrevet! Noen resonnerer som så at siden Gud vet alt på forhånd, må han også bestemme hvem som skal adlyde ham, og hvem som skal sette seg opp mot ham. Mange som tenker slik, tror derfor at Gud allerede før et menneske blir født, har avgjort om vedkommende er bestemt til evig velsignelse i paradiset eller skal bli fordømt for evig.

Du synes kanskje at dette minner sterkt om den predestinasjonslære som noen av kirkesamfunnene i kristenheten forfekter. Den fremste protestantiske talsmann for predestinasjonslæren var den franske reformator Jean Calvin på 1500-tallet. Calvin definerte denne læren slik: «Med predestinasjon mener vi Guds evige beslutning om hva han akter å gjøre med hvert enkelt menneske. For han skapte ikke alle i den samme tilstand, men forutbestemmer noen til evig liv og andre til evig fortapelse.» Calvin hevdet også: «Gud ikke bare forutså det første menneskes fall, og derigjennom ødeleggelsen av hans etterslekt, men det behaget ham også å utvirke det.»

Nå er det ikke slik at alle medlemmer av religionssamfunn som framholder skjebnetroen, eller fatalisme, personlig tror på det. Noen peker med rette på at de religiøse skriftene omtaler menneskenes frie vilje. Ja, stridens bølger har gått høyt om hvorvidt menneskenes handlinger er en følge av menneskenes valgfrihet eller er forutbestemt av Gud. Noen har for eksempel hevdet at menneskene må ha frihet til å velge og til å handle, siden Gud, som er rettferdig, holder dem ansvarlige og stiller dem til regnskap for deres handlinger. Andre har sagt at Gud skaper menneskenes handlinger, men at menneskene på en eller annen måte «gjør dem til sine» og blir ansvarlige for dem. Men mange mener at alle begivenheter, store og små, i vårt daglige liv er blitt bestemt av Gud.

Hva tror du? Har Gud allerede bestemt hvordan din framtid skal bli? Har menneskene virkelig en fri vilje, evnen til å treffe reelle valg angående sin framtid? I hvilken grad er vår skjebne avhengig av våre egne handlinger? Disse spørsmålene vil bli behandlet i den etterfølgende artikkelen.

[Bilderettigheter på side 3]

SEL/Sipa Press