Rapport fra Rikets forkynnere
Utholdenhet fører til Guds velsignelse i Malawi
JOSEF var en trofast tjener for Jehova. (Hebreerne 11: 22) Han var også en mann som utmerket seg ved sin utholdenhet. Han lot seg ikke knekke selv om han ble forrådt av sine brødre, solgt som slave to ganger og deretter kastet i fengsel på grunn av falske beskyldninger. Nei, han utholdt tålmodig flere års trengsler og ventet ydmykt på Jehovas velsignelse. — 1. Mosebok 37: 23—28, 36; 39: 11—20.
På lignende måte har Jehovas vitner i Malawi i vår tid ventet tålmodig på Guds velsignelse. I 26 år har disse kristne vitnene holdt ut mens arbeidet deres var forbudt av myndighetene og de selv ble utsatt for alvorlig motstand og mange overgrep. Men de har fått lønn for sin utholdenhet!
Da forfølgelsen brøt løs i Malawi i slutten av 1967, var det omkring 18 000 forkynnere der. Forestill deg vitnenes glede da de fikk høre at tjenesteåret 1997 begynte med et høydepunkt på 38 393 forkynnere — over dobbelt så mange som da forbudet kom! Dessuten var det hele 117 000 til stede ved de 13 områdestevnene med temaet «Forkynnere av Guds fred» som ble holdt i Malawi. Jehova har virkelig velsignet deres tro og utholdenhet.
Et eksempel i så henseende har vi i det som skjedde med en ung mann som heter Machaka. Da Machaka tok imot et tilbud om å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, ble foreldrene hans rystet. De sa: «Hvis du har tenkt å bli et vitne, må du flytte hjemmefra.» Men denne trusselen avskrekket ham ikke fra å fortsette studiet. Dermed tok foreldrene fra ham alle klærne hans. Brødrene trådte støttende til og kjøpte nye klær til ham. Da Machakas foreldre fikk vite det, sa de: «Hvis vitnene skal underholde deg, må du ut herfra og bo hos dem.» Etter å ha tenkt nøye over saken flyttet Machaka hjemmefra, og en familie av Jehovas vitner i den lokale menighet lot ham få bo hos dem.
Machakas foreldre ble så ergerlige at de bestemte seg for å flytte vekk fra stedet for å unngå all kontakt med vitnene. Dette var selvfølgelig leit for Machaka, men han følte seg trøstet da brødrene snakket med ham om Salme 27: 10, hvor det står: «Hvis min egen far og min egen mor forlot meg, ja, da ville Jehova selv ta meg opp.»
I tidens løp ble Machakas foreldre mildere stemt, og han bestemte seg for å flytte hjem igjen. Deres sønns beslutning om å tjene Jehova hadde tydeligvis gjort dypt inntrykk på dem, for nå ville også de studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. De var også til stede alle de tre dagene under områdestevnet «Forkynnere av Guds fred», noe som fikk dem til å erklære: «Dette er virkelig Guds organisasjon.»
Ja, motstand kan være en prøvelse, men Guds lojale forkynnere gir ikke opp. De går på med friskt mot i visshet om at «trengsel bevirker utholdenhet, utholdenhet i sin tur en godkjent tilstand». (Romerne 5: 3, 4) Jehovas vitner i Malawi kan virkelig bekrefte at utholdenhet fører til Guds velsignelse.