Rapport fra Rikets forkynnere

Barn og unge lovpriser Gud i Den demokratiske republikken Kongo

FOR mange hundre år siden oppfordret salmisten barn og unge til å delta i lovprisningen av evighetens Konge: «Dere unge menn og også dere jomfruer, dere gamle menn sammen med gutter . . . [lovpris] Jehovas navn, for hans navn alene er uoppnåelig høyt.» (Salme 148: 12, 13) De følgende opplevelsene fra Den demokratiske republikken Kongo viser hvor høyt noen setter dette uvurderlige privilegiet.

• Jehovas vitners oppførsel gjorde inntrykk på husverten til en spesialpioner. Han lot derfor Jehovas vitner studere Bibelen med hans fem år gamle datter, Fifi. Fordi faren så de framskrittene Fifi gjorde i studiet av Min bok med fortellinger fra Bibelena, lot han henne få bli med på møter i Rikets sal. Der lærte lille Fifi seg Rikets sanger fra Jehovas vitners sangbok. Hun ble særlig glad i sang nr. 4, som heter «Guds løfte om paradiset».

En dag bestemte Fifis far seg for å ta henne med til den kirken som han gikk i. Til alles overraskelse nektet Fifi å synge de sangene de sang der. Hvorfor? Fordi hun mente at disse sangene ikke stemte med det hun hadde lært på bibelstudiet. Isteden sang hun modig den av Rikets sanger som hun likte best.

Etter flere mislykkede forsøk på å få henne til å skifte mening bestemte kirkelederne seg for å ekskommunisere fem år gamle Fifi! Trass i denne dårlige behandlingen forholdt faren seg rolig. Han var stolt over at Fifi hadde holdt fast ved det hun trodde på. Begge foreldrene til Fifi vil at hun skal fortsette å være sammen med Jehovas vitner.

• Da en gutt i tenårene som heter Lukodi, bestemte seg for å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, satte faren seg sterkt imot det. En gang da Lukodi gjorde seg klar til å gå på et møte i Rikets sal, truet faren ham med en machete. En annen gang slo faren ham med en stokk, slik at Lukodi fikk et dypt sår på ryggen. Trass i denne intense motstanden var Lukodi fast bestemt på å bli et av Jehovas vitner. Han fortsatte å gjøre framskritt og ble døpt. Nå er han alminnelig pioner.

Lukodis standpunkt gjorde så dypt inntrykk på hans yngre søster, Sona, at hun også begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. For å hindre henne i å studere sendte faren henne til en skole i en annen landsby, der det ikke var noen Jehovas vitner. Men Sona snakket ofte med de andre om det hun hadde lært. Det førte til at kusinen hennes ble interessert.

Da vitnene i en nabolandsby fikk høre om Sonas forkynnervirksomhet, besøkte de henne og ordnet med at noen kunne ha et regelmessig hjemmebibelstudium med henne. Hun fortsatte å gjøre framskritt og ble snart et innviet, døpt vitne for Jehova, akkurat som broren var. Dessuten er kusinen hennes nå blitt udøpt forkynner, og det blir holdt et bokstudium i denne landsbyen.

Så fint det er når også barn og unge lovpriser Jehovas navn!

[Fotnote]