Er alle ’hellige bøker’ åpenbaringer fra Gud?
KAN det tenkes at Guds ånd, som Bibelen er inspirert ved, også står bak andre bøker som blir betraktet som hellige? (2. Timoteus 3: 16) Dette spørsmålet ble reist i et italiensk jesuittisk tidsskrift (La Civiltà Cattolica) som blir utgitt under kontroll av Vatikanstatens sekretariat, og som derfor blir betraktet som autoritativt i katolske kretser.
«Gud har ved Den Hellige Ånds medvirkning spredt Ordets sæd også i enkelte hellige bøker innen ikke-jødisk og ikke-kristen tradisjon,» het det i jesuittenes tidsskrift. Disse jesuittene mener at «hellige» bøker som zarathustrismens Avesta og de konfusianske «fire bøker» ble skrevet «ikke uten en viss innflytelse av Den Hellige Ånd, og at de derfor i noen utstrekning inneholder en ’guddommelig åpenbaring’».
Artikkelen inneholder en nærmere klargjøring av dette punktet: «Ikke alt som står i slike hellige bøker, er Guds ord.» Det står videre i artikkelen at de som skrev disse bøkene, kan ha vært «utsatt for påvirkning fra sine polyteistiske omgivelser eller det filosofiske miljø» de befant seg i og virket i. Marco Politi, kirkelig medarbeider i den italienske avisen La Repubblica, hevder at dette synspunktet «åpner for tidligere utenkelige muligheter i forholdet mellom den katolske kirke og de store, historisk viktige religioner». Han peker tilbake på den ånd som har rådd på forskjellige interkonfesjonelle bønnemøter, for eksempel det som ble holdt i Assisi i 1986, og som Johannes Paul II hadde ivret for å få i stand.
Jehova er ikke en uordens eller en forvirringens Gud. (1. Korinter 14: 33) Vi kan derfor ikke med rette hevde at han ved sin hellige ånd, sin virksomme kraft, ville inspirere, ikke engang en del av, noen som helst bøker som ikke er i full overensstemmelse med hans Ord, Bibelen. Den kristne apostelen Paulus oppfordret ikke til økumeniske tilnærmelser mellom forskjellige «religiøse tradisjoner», men skrev tvert imot at vi har «det ene håp . . . én Herre, én tro, én dåp». — Efeserne 4: 4, 5.
Dette «ene håp» er knyttet til troen på Jesus Kristus. Bibelen sier det slik: «Det er ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen som er blitt gitt blant mennesker, som vi skal bli frelst ved.» (Apostlenes gjerninger 4: 12) Ingen annen «hellig bok» gjør oss kjent med Jesus som den sentrale skikkelse i gjennomføringen av Guds hensikter. Bare hvis vi aksepterer Bibelen som Guds Ord, kan den lære oss om hvordan Jehova Gud i sin kjærlighet har gjort det mulig for oss å oppnå frelse. — Johannes 17: 3; 1. Tessaloniker 2: 13.