Hvem er evangelister?

PÅ ET møte som Kirkenes Verdensråd holdt for cirka 40 år siden, ble medlemmer oppfordret til å ’sette i gang med evangelisering’ og lære sine hjorder å «gå omkring og forkynne». Fem år senere skrev John A. O’Brien, en katolsk geistlig, om behovet for å gjøre nye disipler «ved å gå til dem» og ikke bare «ved å sitte hjemme». Og i januar 1994 sa pave Johannes Paul II: «Dette er ikke tiden for å skamme seg over evangeliet, det er tiden for å forkynne det fra hustakene.»

De som har kommet med disse oppfordringene til å evangelisere, har tydeligvis snakket for døve ører. En artikkel i den australske avisen Illawarra Mercury sa at «framstående katolikker på sørkysten ikke er oppsatt på å etterligne Jehovas vitners framgangsmåte i sin tro». En mann sa at det å evangelisere ’ikke hører med til den katolske mentalitet’. En annen har sagt: «Det er bra for kirken å fremme sin sak, men ikke ved å banke på dører. Kanskje det hadde vært bedre å gjøre det gjennom skoler eller brevforsendelser.» Ikke engang en domprost var helt sikker på hvordan pavens uttalelser skulle oppfattes. «Vi vil oppmuntre folk til å leve etter det evangeliet de kjenner,» sa han. «Om det betyr å banke på dører, er en annen sak.» Overskriften til avisartikkelen oppsummerer det hele godt: «Katolikker kommer ikke til å følge pavens oppfordring til å forkynne.»

Selv om kristenheten ikke engasjerer seg i evangelisering, er det over fem millioner Jehovas vitner som følger Jesu befaling om å ’gå og gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’. (Matteus 28: 19, 20; jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 42.) De forkynner nå fra dør til dør i mer enn 230 land og øysamfunn. Det budskapet de kommer med, er positivt og legger vekt på Bibelens strålende løfter for framtiden. Hvorfor ikke snakke med dem neste gang de kommer til deg?