Legende støtter bibelsk beretning

EN verdensomfattende vannflommen på Noahs tid er en historisk kjensgjerning. Mange forskjellige sivilisasjoner rundt omkring i verden har muntlige beretninger med ulike versjoner av det som skjedde. I det afrikanske landet Tchad forklarer moussayefolket vannflommen på denne måten:

’Det var en gang en familie som bodde på et sted langt borte. En dag ville moren lage et flott måltid til familien. Hun tok morteren og støteren for å knuse hirse til mel. Den gangen var himmelen mye nærmere enn den er nå. Hvis man rakte opp hånden, kunne man faktisk ta på den. Hun knuste hirsen av all sin kraft, og den ble fort til mel. Men mens hun knuste kornet, kom hun til å løfte støteren for høyt, og hun laget et hull i himmelen! Straks begynte det å strømme en mengde vann ned på jorden. Det var ikke noe vanlig regn. Det regnet i sju dager og sju netter, til hele jorden var dekket av vann. Mens regnet falt, begynte himmelen å løfte seg, til den kom dit hvor den er nå — så høyt opp at vi ikke kan nå den. For en katastrofe for menneskeheten! Siden den gang har vi mistet muligheten til å ta på himmelen med hendene.’

Det er interessant å merke seg at vi i hele verden finner gamle beretninger som forteller om en verdensomfattende flom. Både blant urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika og Australia finnes det sivilisasjoner som har fortellinger om en slik flom. Detaljene kan nok variere, men de fleste beretningene går ut på at jorden ble dekket av vann, og at det bare var noen få mennesker som overlevde i en menneskelaget farkost. Det at dette temaet er så utbredt, er med på å underbygge den kjensgjerning at det har funnet sted en verdensomfattende vannflom, slik Bibelen forteller. — 1. Mosebok 7: 11—20.