Hvorfor han brukte det største av alle navn
«IFØLGE en av mine anmeldere har jeg syndet ved å sette ordet ’Jehova’ inn i stedet for ’Herren’, som i mange hundre år har vært den tradisjonelle gjengivelsen.»
Dette sa J. J. Stewart Perowne i forordet til den andre utgaven av sin oversettelse av Salmene, som første gang ble utgitt i 1864. Bokanmelderen, som skrev i Saturday Review for 2. juli 1864, reiste innvendinger mot bruken av Guds navn i oversettelsen, ettersom det ikke lenger ble brukt i verken jødedommens eller kristenhetens gudshus. Han hevdet at navnet Jehova er for nær knyttet til jødene, og at man heller burde ha brukt et annet ord, for eksempel «Herren» eller «Gud», «som ikke har noe lokalt eller nasjonalt preg».
Perowne var ikke enig i disse argumentene, for han «ønsket ikke å slette en eneste bokstav» i Guds åpenbaring til menneskene. Han hevdet med rette at oversettere som gjengir det hebraiske navnet på Gud med «Herren», ikke skiller mellom to hebraiske ord.
Dessuten sa han at det fantes betydningsfulle autoriteter som gikk inn for at Guds navn måtte gjeninnføres. Han siterte den berømte engelske poeten Samuel Taylor Coleridge:
«Hvorfor fortsette å oversette den hebraiske tekst til engelsk fra annenhånds kilder ved å bruke den greske oversettelsen Septuaginta som et mellomledd? Har vi ikke adoptert det hebraiske ordet Jehova? Er ikke Κύριος, eller Herren, i Septuaginta greske erstatninger for det hebraiske Jehova i en lang rekke skriftsteder? Hvorfor ikke da gjeninnføre det opprinnelige ordet; og i Det gamle testamente trofast gjengi Jehova med Jehova; og i hvert skriftsted i Det nye testamente som henviser til Det gamle testamente, gjengi det med det hebraiske ordet som blir brukt i det skriftstedet det henvises til?»
Perowne innrømmet at den nøyaktige uttalen av det hebraiske tetragrammet var gått tapt, men sa: «Hvis det utelukkende skyldtes overtroiske betenkeligheter at navnet gikk av bruk i den jødiske kirke, og hvis det skyldtes en altfor slavisk gjengivelse av de greske og latinske oversettelsene at vår egen [engelske] oversettelse mistet dette ordet, er ikke det på noen måte gode nok grunner til å la være å ta det opprinnelige navnet i bruk igjen.» Perowne foretrakk formen «Jehova» fordi den var godt kjent. Siden da har en rekke mer moderne oversettelser også brukt Guds navn. New World Translation of the Holy Scriptures bruker navnet Jehova over 7200 ganger i både De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter.
I sin oversettelse av Salmene prøvde Perowne å holde seg «nær til den hebraiske stilen, både med hensyn til idiomer og setningenes grammatiske struktur». Da han oversatte Salme 69, versene 6 og 7, innså han nødvendigheten av å skille mellom de hebraiske ordene for «Gud» (ʼElo·himʹ), «Herren» (ʼAdho·naiʹ) og «Jehova»: «Gud [ʼElo·himʹ], du kjenner min dårskap, og min skyld har ikke vært skjult for deg. La ikke dem som venter på deg, bli utsatt for skam på grunn av meg, Herre [ʼAdho·naiʹ], Jehova hærskarenes (Gud). La ikke dem som søker deg, bli til skamme på grunn av meg, Israels Gud.»