Tilbe Jehova med rene hender

SALMISTEN DAVID sang under inspirasjon: «Jeg vasker mine hender i uskyld. Jeg går omkring ditt alter, [Jehova].» — Salme 26: 6.

David hentydet kanskje til det at de levittiske prestene i Israel pleide å gå opp trappen til alteret og legge ofrene på ilden. Før prestene utførte denne tilbedelseshandlingen, måtte de imidlertid vaske seg på hender og føtter. Dette var ingen uvesentlig detalj. Hvis en prest unnlot å gjøre dette, kunne det koste ham livet. — 2. Mosebok 30: 18—21.

Å vaske seg i symbolsk forstand fører til at man blir åndelig og moralsk ren. (Jesaja 1: 16; Efeserne 5: 26) Jehova vil at vi skal ’gå omkring hans alter’ i vår tid ved å tjene ham. Men han krever at vi gjør det med rene hender — at hendene er ’vasket i uskyld,’ som David uttrykker det. Dette er ikke noe uvesentlig krav, for de som praktiserer urenhet, skal ikke arve Guds rike. (Galaterne 5: 19—21) At man er opptatt i tjenesten for Gud, gir en ikke rett til å ha en umoralsk livsførsel. Apostelen Paulus skrev derfor: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» — 1. Korinter 9: 27.

De som ønsker å oppnå Jehova Guds godkjennelse og sann lykke, må tjene Jehova med rene hender. I likhet med David vandrer de «med hjertets ulastelighet og med rettskaffenhet». — 1. Kongebok 9: 4, NW.