Fruktbarhets- og krigsgudinner

UNDER arkeologiske utgravninger i Ebla i Syria har man funnet en avbildning av den babylonske fruktbarhets- og krigsgudinnen Istar. Arkeologen Paolo Matthiae beskriver funnet som et «sylinderformet segl med en kultisk framstilling av en slørbærende prestinne foran et bilde av en gudinne . . . som har hodet festet til en høy, tynn støtteanordning».

Oppdagelsen er av en viss betydning, i og med at seglet daterer seg fra 1700-tallet før vår tidsregning. Ifølge Matthiae er dette et avgjørende bevis for at Istardyrkelsen spente over omkring 2000 år.

Istardyrkelsen oppstod i Babylon, og i de århundrene som fulgte, bredte den seg i hele Romerriket. Jehova befalte israelittene å utslette ethvert spor av falsk religion i det lovte land, men fordi de unnlot å gjøre det, ble tilbedelsen av Astarte (det kanaaneiske motstykket til Istar) en snare for dem. — 5. Mosebok 7: 2, 5; Dommerne 10: 6.

Selv om Istar og hennes motstykke Astarte ikke finnes lenger, er det de representerte — umoral og vold — utbredt som aldri før. Vi kunne godt spørre om dagens samfunn egentlig er så forskjellig fra de oldtidssivilisasjonene hvor disse fruktbarhets- og krigsgudinnene ble tilbedt.

[Bilde på side 20]

Barn ble ofret til Tanit

[Rettigheter]

Ralph Crane/Bardo Museum