Et meningsløst ritual?
I MANGE hundre år har katolikker praktisert skriftemålet som et sakrament. For mange er imidlertid en slik bekjennelse av synder en innholdsløs rutine. Bob, som er rektor ved en videregående skole, tenker tilbake på sin ungdom og sier: «Jeg var i tenårene, og selv ikke da tok jeg det alvorlig.» Hvorfor ikke? For ham var skriftemålet blitt et meningsløst ritual. Han forklarer: «Skriftemålet var som å levere all sin bagasje full av synder til tolleren på flyplassen. Han stiller deg spørsmål om dine synder og lar deg gå etter at du har betalt noe for de luksusvarene du har kjøpt i utlandet.»
Frank Wessling skriver noe lignende i bladet U.S. Catholic. Han beskriver skriftemålet som «en overforenklet trinn-for-trinn-metode, fra en avsjekking av vanlige synder, via utenatlærte angerbønner, til rituelle, overfladiske botsøvelser». Hvilken konklusjon trekker Wessling? «Jeg er overbevist om at bekjennelse av synder er bra for sjelen,» sier han. «Men den måten katolikkene gjør det på, er problematisk.»
Bibelen gir et helt annet bilde av det å bekjenne synder. Det viktigste er at man bekjenner syndene for Gud. (Salme 32: 1—5) Og den kristne disippelen Jakob skrev: «Er det noen blant dere som er syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. Bekjenn derfor åpent deres synder for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet.» — Jakob 5: 14, 16.
En kristen som er tynget av synder, kan kalle til seg menighetens tilsynsmenn, og de kan gi ham personlig, praktisk veiledning ut fra Bibelen og hjelpe ham til å vende seg fra sin syndige handlemåte. De kan gi den åndelig syke passende oppmuntring mens de følger med i de framskrittene han gjør. For en kontrast dette utgjør til det formalistiske skriftemålsritualet i noen av vår tids kirkesamfunn! Angrende overtredere kan bli styrket ved at de får personlig hjelp av menighetens eldste, og da kan de føle den lindring David følte, slik han uttrykker det i en salme: «Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: ’Nå vil jeg bekjenne mine synder for [Jehova].’ Og du tok bort min syndeskyld.» — Salme 32: 5.