’Om bare alle hadde vært som dem!’

Dette skrev en spaltist i avisen Letzebuerger Journal, som kommer ut i Luxembourg. Hvem var det han snakket om?

Han hadde vært i Polen for å være til stede da man feiret at det var 50 år siden fangene i Auschwitz slapp fri. Han la merke til at én gruppe som hadde gjennomgått mye vondt der, ikke ble nevnt med et ord. I sin spalte for 2. februar 1995 fortalte han at denne gruppen var Jehovas vitner, og skrev: «Verken den verste kasjott eller konsentrasjonsleir, verken trusselen om å sulte i hjel i elendige brakker eller om å bli drept ved hånd- eller falløks kunne få dem til å avsverge sin tro.» Videre skrev han: «Til og med de brutale SS-vaktene undret seg over det mot som Jehovas vitner gikk i døden med.»

Jehovas vitner ønsket ikke å være martyrer. Men i likhet med de kristne i det første århundre valgte tusener av dem å lide døden framfor å gå på akkord med kristne prinsipper. Denne troen gjorde at de skilte seg sterkt ut i Det tredje rikes mørke dager.

Journalisten avsluttet med å si: «Om bare alle hadde vært som Jehovas vitner!» Hvis de hadde vært det, ville den annen verdenskrig aldri ha brutt ut.