Han vil huske på de uskyldige ofrene

DET er en av de mest avskyelige forbrytelsene som noensinne er begått av mennesker — rituell barneofring. Noen nekter å tro at noe så forferdelig kan ha skjedd. Men dette varemerket på fønikernes gudsdyrkelse er blitt bekreftet av en rekke arkeologiske funn.

Barn av adelsslekt ble ofret i ilden til slike guder som Tanit og Ba’al-Hammon. I Kartago ble barn brent som ofre til en bronsestatue av guden Kronos. Diodoros Siculus, en historieskriver i det første århundre før vår tidsregning, sier at barnets slektninger ikke hadde lov til å gråte. Kanskje de mente at tårer som følge av sorg ville redusere verdien av offeret.

En tid var et lignende ritual vanlig i nærheten av Jerusalem i Tofet. Tilbedere der danset og slo på tamburiner for å overdøve skrikene fra barnet da det ble kastet i ildovnen — i fanget på statuen av Molok. — Jeremia 7: 31.

Jehova er vred på dem som hjerteløst lukker sitt øre for andres smerte. (Jevnfør Ordspråkene 21: 13.) Jehova er den Gud som har medlidenhet med barn. Han vil så avgjort la slike uskyldige ofre få del i ’oppstandelsen av både de rettferdige og de urettferdige’. — Apostlenes gjerninger 24: 15; 2. Mosebok 22: 22—24.