«Saltselger» i Mosambik
FRANCISCO COANA, som er medlem av landsutvalget i Mosambik, har tilbrakt ti år i «omskoleringsleirer». Han forteller om sine opplevelser: «Jeg visste at vi kom til å bli der en stund, så jeg spurte kretstilsynsmannen om jeg kunne fortsette å være alminnelig pioner. Hvordan skulle jeg klare å bruke nok tid i forkynnelsesarbeidet når nesten alle i leiren var Jehovas vitner? Jeg sa at jeg ville dra til Milange, en by som lå nesten 50 kilometer borte, for å finne folk å forkynne for.
Offisielt het det seg at vi ikke hadde tillatelse til å forlate leiren, men denne regelen ble ikke strengt håndhevet. Jeg kan huske at jeg gikk inn i skogen, knelte og bad om å få en mulighet til å forkynne for lokalbefolkningen. Jehova bønnhørte meg ganske snart.
Jeg tok kontakt med en mann som eide en sykkel, og fikk i stand en avtale med ham. Han gikk med på at jeg skulle få sykkelen som lønn hvis jeg klarte å dyrke opp hans åtte dekar store jordstykke før regntiden kom. Jeg arbeidet derfor hver formiddag på jordstykket hans. Jehova velsignet denne ordningen, for sykkelen ble til slutt min.
Det førte til at jeg kunne dra til den store byen Milange og utføre pionertjenesten på en effektiv måte i dette fruktbare distriktet. Arbeidet vårt var forbudt, så jeg måtte tenke ut en spesiell framgangsmåte for å gjøre folk kjent med sannheten. Jeg stakk bøker og blad under skjorten og tok en del salt i en pose og gikk omkring som saltselger. Vanlig pris var fem meticais [Mosambiks myntenhet], men jeg forlangte 15 meticais. (Hvis det var for billig, ville folk kjøpe alt sammen, og jeg ville ikke ha noe salt igjen som jeg kunne benytte meg av i tjenesten.) De samtalene jeg hadde, kunne forløpe slik:
’God dag! Jeg selger salt i dag.’
’Hvor mye koster det?’
’Femten meticais.’
’Nei, nei, det er altfor dyrt!’
’Ja, jeg er enig i at det er dyrt. Men hvis du synes det er dyrt nå, kan du bare vente, så får du se at det blir mye dyrere siden. Visste du at det er forutsagt i Bibelen?’
’Jeg har aldri lest det i min bibel.’
’Men det står faktisk der. Kan du hente bibelen din, så skal jeg vise deg det?’
På den måten kunne jeg få i gang en samtale og benytte hans bibel, mens min kunne være trygt bevart under skjorten min. Jeg henviste gjerne til Åpenbaringen, kapittel 6, hvor det står om vanskelige forhold og matmangel. Hvis reaksjonen var gunstig, tok jeg fram Den sannhet som fører til evig liv eller Det gode budskap, som kan gjøre deg lykkelig og startet et bibelstudium.
Resultatet ble at jeg fikk opprettet en gruppe med 15 interesserte i Milange. Men det varte ikke lenge før myndighetene ble oppmerksom på oss. En dag mens jeg ledet et bibelstudium, stormet politiet inn og arresterte oss. Alle som var til stede, også familiens små barn, ble innbrakt til det lokale fengselet. Da vi hadde vært der en måned, ble vi sendt tilbake til leiren.»
Slike opplevelser la ingen demper på våre brødres iver. Tvert imot, Francisco og hans familie og tusenvis av andre Jehovas vitner som var i disse leirene, er nå opptatt med å tilbe og forkynne under frie forhold i Mosambik.