Spørsmål fra leserne
Hvilken holdning bør legges for dagen i forbindelse med den kristne dåp?
Det er et interessant spørsmål, for selv om mange av våre lesere allerede er døpt, angår dette både dem og dem som blir døpt. La oss først ta for oss dem som blir døpt, dem som blir fullstendig neddykket i vann. Hvilken holdning bør de ha?
I Matteus 28: 19, 20 sa Jesus til sine etterfølgere at de skulle gå og gjøre mennesker til disipler, lære dem og døpe dem. Han beskrev ikke dåpen som en svært følelsesladet opplevelse, som en handling som skyldes et øyeblikks oppstemthet. Dåpen er et alvorlig skritt. Det ser vi av Jesu eksempel. I Lukas 3: 21 står det: «Jesus [ble] døpt, og mens han bad, ble himmelen åpnet.» Ja, vårt store Eksempel tok dåpen alvorlig; han bad. Vi kan ikke forestille oss at han gjorde et slags seierstegn da han kom opp av vannet, at han kom med et gledesutbrudd, eller at han veivet med armene, slik som enkelte har gjort i den senere tid. Nei, med bare døperen Johannes til stede vendte Jesus seg til sin Far i bønn.
Men Bibelen antyder heller ikke at dåpen må være en dyster anledning med strenge regler for en spesiell kroppsstilling eller resitasjon, slik enkelte kirkesamfunn i kristenheten forlanger i vår tid. Tenk på det som skjedde på pinsedagen, da flere tusen jøder og proselytter ble døpt som kristne. De hadde allerede studert Guds lov og kommet i et godt forhold til Gud. De trengte derfor bare å lære om Messias, Jesus, og å ta imot ham. Så snart de hadde gjort det, kunne de bli døpt.
I Apostlenes gjerninger 2: 41 står det: «De som av hjertet tok imot hans ord, ble derfor døpt.» Weymouths bibeloversettelse lyder: «De som med glede tok imot hans ord, ble derfor døpt.» De fant glede i det fengslende budskapet om Messias, og denne inderlige gleden spredte seg til selve dåpen, en dåp som ble utført med hundrevis av glade tilskuere. Til og med englene i himmelen iakttok det hele og gledet seg. Husk hva Jesus sa: «Det [blir] glede blant Guds engler over én synder som angrer.» — Lukas 15: 10.
Hver enkelt av oss kan gjenspeile både det alvor og den glede som dåpen er forbundet med, på forskjellige måter. I noen kirkesamfunn er de som blir døpt, kledd i hvite eller svarte kapper. Slike krav har ikke noen støtte i Bibelen. Men et badeantrekk som er i minste laget, vil ikke være passende, verken for menn eller kvinner. Og som nevnt bør ikke den nydøpte kristne gjøre spesielle fakter når han kommer opp av vannet, eller oppføre seg som om han har vunnet en stor seier. Resten av det kristne brorskapet er glad for at den nye er blitt døpt. Han bør være klar over at denne tilkjennegivelsen av hans tro bare er et tidlig skritt i et langt løp hvor han må bevare sin ulastelighet for å oppnå Guds godkjennelse. — Matteus 16: 24.
Vi som er til stede ved en offentlig dåp for å se på, gleder oss over begivenheten, særlig hvis en av dem som blir døpt, er en slektning av oss eller en vi har studert Bibelen med. Men for å få full glede av dåpen bør vi høre på hele dåpsforedraget sammen med dåpskandidatene, høre dem svare offentlig på de spørsmålene de blir stilt, og lytte til bønnen. Det vil hjelpe oss til å se dåpen i det rette perspektiv; vi vil ha Guds syn på den. Selv om vi er glade etter dåpshandlingen, føler vi ikke at det er påkrevd med et seiersopptog, en blomsterbukett eller et selskap til ære for den som er blitt døpt. Men vi kan gå bort til vår nye bror eller søster for å gi uttrykk for at vi synes det er hyggelig at han eller hun har tatt dette fine skrittet, og for å ønske ham eller henne hjertelig velkommen i vårt kristne brorskap.
Som en oppsummering kan vi si at vi alle sammen, de som blir døpt, innbefattet, bør ta dåpen alvorlig. Dåpen er ikke tiden for følelsesutbrudd, for selskaper eller for løssluppen munterhet. På den annen side er den heller ikke en dyster anledning. Vi kan med rette glede oss over at nye har begynt å gå på veien til evig liv sammen med oss. Og vi kan med glede ønske våre nye brødre og søstre velkommen.
[Helsides bilde på side 31]