Guds navn

«Hvis ikke Jehova bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.» Slik lyder denne latinske innskriften. Den er basert på Salme 127: 1 i Bibelen, og den inneholder en dyptgående sannhet: Enhver bestrebelse som ikke har Jehovas velsignelse, vil til syvende og sist vise seg å være forgjeves.

Innskriften, som er datert til år 1780, står på en bygning i Colombo på Sri Lanka, og den er verdt å merke seg, for den inneholder Guds navn, Jehova. (Se bildet.) I tidligere århundrer var dette navnet mye brukt. Det ble ofte skrevet på verdslige bygninger og kirker og også på mynter. Misjonærer brukte Guds navn når de brakte Bibelen til fjerne land. Det er nok derfor denne innskriften er å finne på Sri Lanka.

Så annerledes det er i dag! Det er bare få av dem som bekjenner seg til kristendommen, som bryr seg om Guds navn. Noen teologer kritiserer til og med Jehovas vitner fordi de legger vekt på navnet. Hvorfor? Noen sier det er fordi man ikke vet nøyaktig hvordan navnet ble uttalt på hebraisk. Men hvor mange er det som vet hvordan man opprinnelig uttalte Jesu navn på hebraisk? Navnet hans blir ikke desto mindre brukt og respektert overalt.

For Jesus var Guds navn av stor betydning. Han lærte oss å be: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Og like før sin død sa han til Gud: «Jeg har gjort ditt navn kjent for de mennesker du gav meg av verden.» (Johannes 17: 6) De sanne kristne følger i Jesu fotspor. Bør da ikke de også ’gjøre Guds navn kjent’? Jehovas vitner gjør det, og Jehova velsigner deres ’hus’ rikelig. Følgende salme får sin anvendelse på dem: «Lykkelig er det folk som har Jehova til Gud!» — Salme 144: 15, NW.