Hun kjempet for sin tro
FOR tre år siden måtte Caridad Bazán Listán, et av Jehovas vitner i Cádiz i Spania, opereres øyeblikkelig. Hun hadde fått gallestein som forårsaket feber og forgiftet blodet hennes. Da hun ble lagt inn på det lokale sykehuset, forklarte hun sitt bibelske standpunkt, som gikk ut på at hun nektet å ta imot blodoverføring. Legene gikk med på at de skulle utføre operasjonen uten å bruke blod. Like før hun skulle inn på operasjonsstuen, bad imidlertid legene henne om å skrive under på et dokument. I dokumentet stod det at de var villige til å respektere hennes standpunkt angående blod, men at de ønsket hennes tillatelse til å gi enhver form for behandling som måtte anses for å være nødvendig, dersom en krisesituasjon skulle oppstå.
En eldste som var til stede på sykehuset, og Caridads sønn, som også er et av Jehovas vitner, forklarte for henne hva det ville innebære å undertegne et slikt dokument. Underskriften ville ha gitt legene myndighet til å gi henne blodoverføring i en krisesituasjon. Da personalet kom for å hente henne til operasjonsstuen, sa hun at hun ikke kom til å skrive under på erklæringen. Hun ble da straks brakt tilbake til rommet sitt, hvor de satte henne under hardt press for å få henne til å ombestemme seg.
Etter en rekke samtaler bestemte de seg for å ringe en dommer for at han skulle prøve å overtale henne, men det var til ingen nytte. Caridad forklarte at hun følte hun ville være skyldig overfor Gud hvis hun gav dem tillatelse til å gi henne blod. Hun pekte på at under Moseloven ble en kvinne som ble voldtatt, ikke regnet for å være skyldig hvis hun gjorde motstand ved å rope om hjelp. (5. Mosebok 22: 23—27) «Legene ignorerer mine ønsker og forsøker å krenke min samvittighet,» sa hun, «så jeg må kjempe imot, akkurat som om de voldtok meg.»
Det gikk mange timer, og til slutt gikk legene med på å operere henne uten å bruke blod. I operasjonsstuen bad Caridad om lov til å be til Jehova. Hun gjorde det, og operasjonen var vellykket.
Etterpå forverret imidlertid Caridads tilstand seg, og legene bestemte seg for å se bort fra hennes ønsker og påtvinge henne blodoverføring. En lege og en sykepleier gjorde seg derfor klar til å gi henne blod. Til tross for at Caridad var svak, kjempet hun imot av all kraft. Hun greide til og med å bite i den slangen som blodet skulle overføres igjennom. Til slutt følte legen seg så skamfull over det de var i ferd med å gjøre, at han gav seg. «Jeg kan ikke gjøre dette. Jeg gir opp,» sa han.
Caridad overlevde denne krisen og ble frisk uten at det oppstod flere komplikasjoner. Den tro og det mot hun la for dagen, gjorde dypt inntrykk på både legene og sykepleierne. Caridad var 94 år gammel da alt dette skjedde.