Hvorfor prøve Bibelens nøyaktighet?

Hvordan ser du på Bibelen? Noen tror fullt og fast at den er Guds åpenbaring til menneskene. Andre mener at den bare er en vanlig bok. Atter andre vet ikke hva de skal tro. Hvis du har noen spørsmål angående Bibelens opprinnelse, er det all grunn til å undersøke og få avklart dem.

FRAM til det 18. århundre var Bibelen høyt respektert i land i kristenheten som Guds Ord. Men fra og med det 19. århundre begynte et økende antall pedagoger, vitenskapsmenn og til og med teologer og kirkeledere offentlig å gi uttrykk for tvil om Bibelens nøyaktighet.

Som følge av dette er bibelkritikk blitt så utbredt at mange dømmer uten å kjenne Bibelens innhold. I stedet for å se hen til Bibelen ser mange innen kristenheten nå hen til menneskelagde filosofier. Men moderne filosofi har ikke gjort verden tryggere eller lykkeligere. Dette er én god grunn til å undersøke Bibelen og se om dens veiledning fører til lykke og framgang.

En annen grunn til å prøve Bibelens nøyaktighet er de vidunderlige framtidsutsikter den holder fram for menneskeheten. Salme 37: 29 sier for eksempel: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» (Åpenbaringen 21: 3—5) Hvilken virkning har slike løfter på deg? De er absolutt god nok grunn til å undersøke Bibelen og se om en kan stole på den.

Dette bladet har alltid forsvart Bibelens sannferdighet og har ofte framsatt beviser for dens nøyaktighet. Bibelens nøyaktighet kan prøves på en rekke områder. De foregående numrene av Vakttårnet kan hjelpe deg til å få svar på disse spørsmålene: Stemmer de historiske kjensgjerningene overens med Bibelen? Er Bibelens forutsigelser nøyaktige? Er dens råd praktiske, eller har moderne pedagoger og filosofer bevist at Bibelen er avleggs?

Geografi er enda et område der du kan prøve Bibelens nøyaktighet. Hedenske myter er ofte i strid med geografiske fakta. I oldtiden var det for eksempel mange folkeslag som fortalte historier om reiser til noe som ble kalt de dødes verden. Boken A Guide to the Gods sier om de gamle grekere: «Man forestilte seg at jorden var flat, og at den var omgitt av et enormt vannområde som het Havet. På den andre siden av dette lå Dødsriket, et dystert og øde land med mørke, ufruktbare planter.» Da det ble bevist at dette var en myte, måtte hedenske filosofer henlegge sitt såkalte dødsrike til et annet sted. «Det ble funnet et passende sted, under jorden, et sted som var forbundet med denne verden ved hjelp av en rekke huler,» forteller forfatteren Richard Carlyon. I dag vet vi at også dette er en myte. Det eksisterer ingen slik underverden eller passasje.

I motsetning til slike myter blant folk i gammel tid gir Bibelen ikke rom for den feilaktige oppfatningen at jorden er flat. Den framholder i stedet den vitenskapelige sannhet at jorden er rund og hviler på intet. (Job 26: 7, EN; Jesaja 40: 22) Hva med andre geografiske skildringer i Bibelen? Er de mytologiske, eller er det mulig å danne seg et nøyaktig bilde av bibelske begivenheter når en besøker våre dagers Israel og våre dagers Egypt, deriblant Sinaihalvøya?

[Bilde på side 3]

«Herren troner over jordens krets [sirkel, NW].» — Jesaja 40: 22

«Han henger jorden på intet.» — Job 26: 7, EN