Misjonærer i Mikronesia
TIL tross for de store avstandene i Mikronesia klarer de som er misjonærer der, hvert år å komme sammen til en «familiesammenkomst». Og hvor møtes alle disse evangelistene fra de spredte øyene? På et sted som de lokale myndighetene passende har gitt navnet Jehovah Street (Jehovagaten) — adressen til avdelingskontoret på Guam, som fører tilsyn med deres tjeneste.
I juni 1992 kom 56 misjonærer sammen på avdelingskontoret for å overvære områdestevnet med temaet «Lysbærere». Latter og munter samtale fylte luften når misjonærene fornyet gamle vennskap og la grunnlaget for nye. Som de pleier å gjøre, stilte hele gruppen seg opp på trappen til Rikets sal for å bli fotografert, og etterpå satte de seg ved tre langbord for å innta det årlige misjonærmåltidet. Dette året var måltidet et spesielt høydepunkt, siden Albert Schroeder, som er medlem av det styrende råd, var på besøk.
For mange av misjonærene er denne sammenkomsten på Guam den eneste muligheten de har til å forlate de små, tropiske øyene de bor på. Og de er virkelig små. Ebeyeøya, en av Marshalløyene, er bare 32 hektar stor. Misjonærhjemmene på Majuro på Marshalløyene og på Kiribati på Gilbertøyene ligger begge på lange, smale atoller som er mindre enn en kilometer brede. Så misjonærene gjør mest mulig ut av sine spennende turer til Guam.
Selv om det høres romantisk ut å forkynne på en avsidesliggende tropisk øy, er det i virkeligheten en utfordring som få er rustet til å møte. Det er interessant at bare sju av de 56 misjonærene der er fra Vakttårnets bibelskole Gilead. De fleste hadde tidligere vært pionerer på Hawaii og Filippinene, der de allerede hadde vent seg til livet i tropene, og de reiste direkte fra sine hjemland til sitt misjonærdistrikt.
Fordi øyene i Mikronesia ligger så nær ekvator, må misjonærene kjempe mot kvelende varme og fuktighet når de skal nå innbyggerne med det gode budskap. Kommunikasjonen kan være en enda større utfordring. Hver øy eller øygruppe har sitt eget språk — noen så ukjente at det ikke engang finnes ordbøker over dem — og det kan ta år før en nykommer kan snakke språket flytende. For å hjelpe folk i disse øysamfunnene som er så forskjellige, trykker avdelingskontoret på Guam litteratur på 11 språk, hvorav ni utelukkende tales i Mikronesia.
Noen øyer er så isolert at de bare kan nås med båt. Misjonærhjemmet i Truk ligger på en slik øy, øya Tol, og misjonærene der er avhengige av solcellepaneler for å få strøm til noen timer hver dag.
Alt i alt er det 14 misjonærhjem spredt over hele Mikronesia, som omfatter et område som omtrent tilsvarer De forente stater. Av de over 400 000 som bor der, er det 1000 forkynnere av det gode budskap, som er organisert i 20 menigheter og tre isolerte grupper.
Folk i Mikronesisa er stort sett svært vennlige, men lokale religiøse skikker og press fra familien hindrer mange i å ta imot sannheten om Guds rike. Så selv om forkynnelsesarbeidet blomstrer overalt (de 1000 forkynnerne leder over 2000 bibelstudier), fortsetter noen menigheter og grupper å være små. Det er for eksempel bare fem forkynnere på øya Tinian og bare sju på øya Nauru, og menighetene på øyene Yap, Kosrae og Rota har færre enn 40 forkynnere hver. Ikke desto mindre har mange av misjonærene blitt værende i sitt tildelte distrikt i over 20 år. Alle seks misjonærene på øya Belau har vært der i minst 12 år.
For dem som holder ut, er belønningen stor. Hver dag byr på anledninger til å beundre Jehovas vakre skaperverk. De frodige øyene i Mikronesia er spredt omkring som små, grønne juveler mot Stillehavets blålige bakgrunn. Nesten øde strender så langt øyet rekker, og korallrev fulle av fargerike fisker lokker til seg sportsdykkere og andre som vil utforske noe av det mest utsøkte som finnes i undervannsverdenen. Og ved slutten av hver eneste dag kan man se solen gå ned i havet, et syn som kan ta pusten fra enhver.
Den største belønningen er imidlertid det privilegium å tjene Jehova ved å fortelle andre om de vidunderlige løftene han har gitt for framtiden. Fordi misjonærene i Mikronesia hele tiden trakter etter denne belønningen, lever de opp til ordene i Jesaja 42: 12 (EN): «De skal gi [Jehova] ære og forkynne hans pris på øyene.»
[Kart/bilde på side 31]
(Se den trykte publikasjonen)
Barrigada, Guam
Santa Rita, Guam
Koror, Belau
Truk
Tarawa, Kiribati
Kusaie
Ebeye
Marshalløyene
Majuro
Kolonia, Ponape
Songsong, Rota
Saipan
Yap
MIKRONESIA
MELANESIA
KAROLINENE
STILLEHAVET
FILIPPINENE
NY-GUINEA
EKVATOR
[Bilde]
Misjonærer som kom sammen på Guam i juni 1992