Familien angripes!

«FAMILIEN er den eldste institusjon blant menneskene. Den er på mange måter den viktigste institusjonen. Den er samfunnets mest grunnleggende enhet. Hele sivilisasjoner har overlevd eller gått til grunne, avhengig av hvorvidt familielivet har vært godt eller dårlig.»

Dette stod i The World Book Encyclopedia i 1973. Når en tar i betraktning situasjonen i dag, antar disse ordene en illevarslende tone. De siste årene har vi vært vitne til et slags frontalangrep på familielivet. Den populære rådgiveren John Bradshaw skriver: «Det er krise i familien i vår tid. . . . Den høye skilsmisseraten, ungdomsopptøyene, det omfattende narkotikamisbruket, incest-tilfellene, som sprer seg som en epidemi, spiseforstyrrelsene og den fysiske mishandlingen vitner om at det er noe som er fundamentalt galt.»

Ja, over hele verden finner man forhold som «vitner om at det er noe som er fundamentalt galt» med familien. Tidsskriftet The Unesco Courier sa om situasjonen i Europa: «Siden 1965 har det vært en stor økning i antall skilsmisser i hele verdensdelen. . . . [Det] har vært en økning i antall familier med aleneforeldre.» Utviklingslandene opplever også at familiene er i stadig større vanskeligheter. Skribenten Hélène Tremblay sier: «Millioner av mennesker som lever i samfunn som har hatt et fast, forutsigbart, uforanderlig levevis i flere hundre år, opplever nå en urolig tid.»

Noe som er spesielt foruroligende, er miljøet i mange hjem i dag. Bare i USA vokser millioner på millioner av barn opp hos en alkoholisert far eller mor. Det har også vært en skremmende utvikling når det gjelder familievold. Forskerne Richard Gelles og Murray Straus skriver i sin bok Intimate Violence: «Det er større sannsynlighet for at du vil bli overfalt, slått og drept i ditt eget hjem av en av dine nærmeste, enn for at du vil bli overfalt, slått og drept et hvilket som helst annet sted eller av en hvilken som helst annen person i vårt samfunn.»

Hvis det virkelig er slik at sivilisasjonens fortsatte eksistens er avhengig av sterke familier, er det grunn til å være bekymret for sivilisasjonens framtid. Men sivilisasjonens skjebne er kanskje det vi er minst bekymret for. Det du er mest opptatt av, er nok heller hva slik uro kan bebude for din familie. Hvordan kommer det til å gå? Det kan godt være at du blir overrasket over det svaret som en autoritativ kilde kommer med.