Spørsmål fra leserne
Støtter Bibelen tanken om at det finnes enhjørninger, siden de blir nevnt i noen oversettelser?
Norsk oversettelse av 1879, King James Version og andre oversettelser omtaler enhjørninger, men det gjør ikke nyere oversettelser som gjengir hebraisk korrekt. — Salme 22: 22; 29: 6; 92: 11.
Opp gjennom tidene har det versert mange myter om et dyr med kropp og hode som en hest, men med hjorteben og løvehale. Det mest særegne ved denne legendariske skapningen er kanskje at den skulle ha ett enkelt, snodd horn i pannen.a
«Folk trodde en gang at enhjørningens horn inneholdt en motgift, og i middelalderen ble pulver som skulle være laget av slike horn, solgt til skyhøye priser. De fleste lærde tror at forestillingen om enhjørningen har sitt opphav i de beretningene europeerne fikk høre om neshornet.» (The World Book Encyclopedia) Noen assyriske og babylonske minnesmerker framstilte enhornete dyr. En forstår nå at dette var hjorter, steinbukker, kuer og okser som var avbildet fra siden, slik at ikke begge hornene syntes.
Dette er av interesse for dem som studerer Bibelen, for ni ganger omtaler den et dyr som på hebraisk heter reʼemʹ. (4. Mosebok 23: 22; 24: 8; 5. Mosebok 33: 17; Job 39: 12, 13, se vers 13 i EN; Salme 22: 22; 29: 6; 92: 11; Jesaja 34: 7.) Oversettere var lenge usikre på hvilket dyr dette var. Den greske oversettelsen Septuaginta gjengav reʼemʹ med uttrykket ’med ett horn’, altså enhjørning (egentlig enhorning). Den latinske oversettelsen Vulgata oversetter det ofte med «neshorn». Andre oversettelser bruker ’villdyr’ eller ’bøffel’. Robert Young translittererer simpelthen det hebraiske ordet med «Reem», noe som ikke gjør leseren så mye klokere.
Forskerne har imidlertid i nyere tid fjernet mye av forvirringen omkring ordet reʼemʹ. Leksikografene Ludwig Koehler og Walter Baumgartner viser at det betyr «villokse», vitenskapelig betegnet som Bos primigenius. Det er en «partået klovdyrart i oksefamilien». The New Encyclopædia Britannica forklarer:
«Noen poetiske vendinger i Det gamle testamente viser til et sterkt og prektig hornet dyr som blir kalt reʼemʹ. Ordet blir oversatt med ’enhjørning’ eller ’neshorn’ i mange oversettelser, men mange nyere oversettelser foretrekker ’villokse’ (urokse), som er den rette betydningen av det hebraiske reʼemʹ.»
New World Translation of the Holy Scriptures gjengir reʼemʹ konsekvent med «villokse», noe også den norske oversettelsen av 1978/85 gjør. Uroksen (villoksen) skal ha dødd ut på 1600-tallet, men vitenskapsmennene har funnet ut at den slett ikke var lik den legendariske enhjørningen. Uroksen hadde en kroppshøyde på cirka 1,8 meter, og den var omtrent tre meter lang. Den kan ha veid 900 kilo, og de to hornene kunne bli over 75 centimeter lange.
Dette er helt i samsvar med Bibelens omtale av reʼemʹ, villoksen. Den ble framhevet som sterk, uregjerlig (Job 39: 13, 14) og rask. (4. Mosebok 23: 22, NW; 24: 8, NW) Det er tydelig at den hadde to horn, ikke bare ett, slik som enhjørningen i legendene. Moses brukte villoksens horn da han illustrerte de to mektige stammene som skulle utspringe fra Josefs to sønner. — 5. Mosebok 33: 17.
Bibelen støtter derfor ikke forestillingen om de legendariske enhjørningene. Den tegner et nøyaktig bilde — selv om det er begrenset — av den store og fryktinngytende uroksen eller villoksen, som fantes i bibelsk tid og helt fram til middelalderen.
[Fotnote]
a Professor Paul Haupt forklarer: ’I middelaldersamlinger trodde man at horn av neshornet eller støttenner av narhvalen var horn av enhjørninger.’
[Bilderettigheter på side 31]
Treasury of Fantastic and Mythological Creatures: 1,087 Renderings from Historic Sources av Richard Huber/Dover Publications, Inc.