En religion med en ’fleksibel tro’

«Mormonismens evne til å få fotfeste både i liberale demokratier og i totalitære samfunn er et under.» Slik skrev avisen The Wall Street Journal da ungarske myndigheter fullt ut anerkjente Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hvordan oppnår kirkesamfunnet dette? Ifølge den samme avisen «er nøkkelen ikke ganske enkelt mormonenes høye fødselsrater eller pågående spredning av sitt evangelium, men snarere den fleksibiliteten som ligger innebygd i troen». Hvordan det?

Avisen omtaler tiden før de politiske omveltningene som nylig har funnet sted i Øst-Europa, og skriver: «Ved å bruke musikkspill- og folkedansgrupper fra Brigham Young universitet har mormonene klart å unngå den undertrykkelse og den mangel på samarbeid som misjonærer i de fleste kommunistland normalt opplever.» Truppene deres har reist til Romania, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Polen, Russland og Kina så vel som til Saudi-Arabia, Libya, Egypt, Jordan, Somalia og Israel. Dessuten er «mormonkirkens rikdom blitt brukt som brekkstang for å oppnå adgang til marxistiske stater og til land i den tredje verden». Brønnboring og bygging av demninger er blant de prosjektene som får økonomisk støtte fra mormonene.

I dagens fornøyelsessyke og pengegriske verden er det ikke overraskende at slike opplegg med sang og dans og åpen lommebok har sterk appell. (2. Timoteus 3: 2, 4) Men mennesker som virkelig er sauelignende, tiltrekkes av røsten til den gode hyrde, Jesus Kristus. (Johannes 10: 27) Det er grunnen til at Jesus da han befalte sine etterfølgere å «[gjøre] disipler av mennesker av alle nasjonene», ikke sa at de skulle gjøre det med alle mulige midler eller for enhver pris, men ved å ’lære dem å holde alt det han hadde befalt dem’. (Matteus 28: 19, 20) Under utføringen av dette oppdraget er det ikke rom for å gå på akkord med bibelske normer.