Bønnens betydning

«Det viktigste hebraiske ordet for bønn kommer fra et rotord som betyr ’å dømme’, og den vanlige refleksive formen . . . betyr bokstavelig ’å dømme seg selv’.» Denne forklaringen er hentet fra The Authorised Daily Prayer Book. I dette ligger det blant annet at bønnen burde hjelpe den som ber, til å se om han holder mål når det gjelder Guds rettferdige normer og krav.

Av denne grunn blir vi gjennom hele Bibelen gjort oppmerksom på at det er nødvendig å gjøre Guds vilje for at ens bønner skal bli hørt på med velvilje. «[Jehova] er langt borte fra de onde, men han hører de rettferdiges bønn.» — Ordspråkene 15: 29; 1. Johannes 5: 14.

Selvransakelse under bønn til Jehova Gud bør gjøre den som ber, ydmyk og angerfull. Dette blir kraftig understreket i Jesu lignelse om den selvgode fariseeren og den angerfulle tolleren som kom til templet for å be. — Lukas 18: 9—14.

Enten vi ber til Jehova for å takke ham, for å lovprise ham eller for å anmode ham om noe, er derfor våre bønner alltid en anledning til selvransakelse. Våre bønner knytter oss derved nærere til Jehova og styrker vårt forhold til ham.