«Herrens dag»

«VED inspirasjon var jeg på Herrens dag.» (Åpenbaringen 1: 10, NW) Dette sa den aldrende apostelen Johannes, som bildet ovenfor forestiller, i det første kapitlet i den bibelske boken Åpenbaringen. Ordene hans viser oss når oppfyllelsen av de fantastiske synene han beskriver lenger ut i boken, skulle skje.

Det er imidlertid ikke alle som er enige i denne gjengivelsen av Åpenbaringen 1: 10. Den tyske bibeloversetteren Jörg Zink gjengir skriftstedet slik: «Jeg ble fylt med hellig ånd — det var på søndag.» De fleste bibeloversettelser oversetter imidlertid det greske uttrykket teiʹ ky·ri·a·keiʹ he·meʹrai med «Herrens dag». Men mange oversettelser, deriblant den første utgaven av den norske oversettelsen av 1978, hevder i en fotnote at det siktes til søndag. Er det riktig?

Herders Bibelkommentar, som er et tysk katolsk oppslagsverk, forklarer denne tenkemåten slik: «Her [i Åpenbaringen 1: 10] siktes det ikke til Dommens dag, som også er kjent som ’Herrens Dag’, men til en bestemt ukedag. De første kristne begynte å helligholde den første ukedagen som dagen for de viktigste gudstjenestene sine så tidlig som rundt midten av det første århundre. (Apg. 20: 7; 1. Kor. 16: 2)» De to skriftstedene som det henvises til i oppslagsverket, beviser imidlertid ikke på noen måte at de første kristne så på den første dagen i uken som «dagen for de viktigste gudstjenestene sine».

Apostlenes gjerninger 20: 7 viser bare at Paulus og hans reisefeller var samlet sammen med de kristne i Troas den første dagen i uken for å nyte et måltid. Paulus benyttet da anledningen til å tale lenge til dem, siden han skulle reise videre neste dag, og de ikke ville møtes på en god stund.

I 1. Korinter 16: 2 blir de kristne i Korint oppfordret til å legge penger til side «hver søndag», slik at de kunne gi bidrag til de trengende i Judea. Forskeren Adolf Deissmann antyder derfor at denne dagen kan ha vært lønningsdag. Uansett hvordan det forholdt seg, var Paulus’ råd i hvert fall praktisk, siden pengene lett kunne ha blitt brukt opp i løpet av uken.

Bibelen forteller ikke at de kristne på apostlenes tid så på den første dagen i uken, den vi kaller søndag, som en slags kristen sabbat. Denne dagen var ikke utelukkende forbeholdt kristne møter. Det var først etter apostlenes tid at søndagen fikk et spesielt stempel og blant annet ble kalt «Herrens dag». Det skjedde som en følge av det frafallet Jesus og apostlene hadde forutsagt. — Matteus 13: 36—43; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 1. Johannes 2: 18.

Hva er så «Herrens dag»? Sammenhengen i Åpenbaringen 1: 10 viser at den Herre som omtales, er Jesus Kristus. Guds Ord anvender slike uttrykk som «vår Herre Jesu Kristi dag» om en tidsperiode da menneskeheten skal dømmes og paradiset gjenopprettes. — 1. Korinter 1: 8; 15: 24—26; Filipperne 1: 6, 10; 2: 16.

Hans Bruns har derfor rett når han sier i sin oversettelse med kommentarer, Das Neue Testament: «Noen hevder at han [Johannes] i dette tilfellet snakker om søndag, men det er mye mer sannsynlig at han sikter til den strålende Herrens dag. Alle de etterfølgende skildringene hans er jo forbundet med denne.» W. E. Vine sier: «’Herrens dag’ . . . er dagen for tilkjennegivelsen av Hans dom over verden.» Fritz Rieneckers Lexikon zur Bibel sier at «Herrens dag» tydeligvis sikter til «dommens dag».

En riktig forståelse av uttrykket «Herrens dag» hjelper oss til å forstå hele Åpenbaringen. Kjensgjerningene viser oss dessuten at denne symbolske dagen allerede har begynt. Hvor viktig er det ikke da at vi ’hører denne profetiens ord og holder det som er skrevet i den’! — Åpenbaringen 1: 3, 19, NW.

[Bilde på side 27]

En klar og ajourført forklaring av hvert vers i Åpenbaringen finner du i boken «Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!» Dette fascinerende hjelpemidlet til bibelstudium kan du få hos Jehovas vitner