Politikk — en del av evangeliseringsarbeidet?
IFØLGE Joachim Meisner, som er erkebiskop av Köln og tidligere var en framstående geistlig i Øst-Tyskland, er det «kjetteri å si at politikk er en skitten geskjeft, og at en tilsmusser hendene sine» ved å beskjeftige seg med den. I et intervju i 1989 sa han: «Politikk er en av livets realiteter og derfor også en del av vårt evangeliseringsarbeid. Vi må møte denne utfordringen. På en positiv måte må vi infiltrere alle politiske institusjoner, fra fagforeninger og fagforbund til politiske partier, og i disse skape et kristent grunnlag som kan frembringe lederskikkelser innen tysk og europeisk politikk.»
De følgende sitatene fra Frankfurter Allgemeine Zeitung, en ledende tysk avis, viser at mange europeiske prester — både katolske og protestantiske — er enig med Meisner.
«Bare seks dager etter at han [paven] ble valgt [oktober 1978], kunngjorde han at som østeuropeer aktet ikke han å anerkjenne status quo i Europa. . . . Noen oppfattet dette som en preken, men det var et politisk program.» — November 1989.
«Noen steder [i Tsjekkoslovakia] vant kirken høy anseelse som forkjemper for omveltningen. Studenter ved presteseminaret i den nordbøhmiske domkirkebyen Litomĕr̆ice . . . tok ledelsen i den ikke-voldelige revolusjonen i november i fjor.» — Mars 1990.
«Den ukentlige fredsbønnen i [den protestantiske] Nikolai-kirken vakte gjennom ti år liten oppmerksomhet. Men i dette omveltningens år ble den plutselig et symbol på den fredelige revolusjonen i DDR [Den tyske demokratiske republikken]. . . . Utallige geistlige og deres sognebarn har deltatt regelmessig i de etterfølgende demonstrasjonene.» — Desember 1989.
Erkebiskop Meisner sa dessuten følgende i intervjuet: «Vi kan ikke vente på at kristne politikere skal komme dalende ned fra himmelen. . . . Jeg går aldri trett av å oppfordre unge kristne . . . til å engasjere seg i politikk [eller av å] . . . si til eldre mennesker: Dere må ikke la et politisk valg gå dere forbi uten å la dere engasjere.»
Da det ble avholdt valg til det østtyske folkekammeret i mars 1990, var følgelig 19 av de nye medlemmene prester. Religionen var også godt representert i regjeringen. Avisen Nassauer Tageblatt skrev om en av de tre prestene i regjeringen, forsvarsminister Rainer Eppelmann, som er en erklært pasifist: «Mange regner ham som en av den fredelige revolusjonens fedre.»
Hundretusener av Jehovas vitner i Øst-Europa gleder seg over den økte religiøse friheten de nå har. Men de bruker ikke denne friheten som en anledning til å bli engasjert i politiske eller sosiale stridigheter. I harmoni med Matteus 24: 14 følger de i stedet Jesu eksempel ved å sky menneskenes politiske systemer og nidkjært forkynne det gode budskap om Guds rike som menneskehetens eneste håp. Kristenhetens prester — i Øst-Europa og ellers i verden — hadde vært kloke hvis de hadde handlet likedan. — Johannes 6: 15; 17: 16; 18: 36; Jakob 4: 4.