«Diademet og Vitnesbyrdet»
«SÅ FØRTE [presten Jojada] kongens sønn ut og satte på ham diademet og Vitnesbyrdet; og så gjorde de ham til konge og salvet ham.» (2. Kongebok 11: 12, NW) Slik beskriver 2. Kongebok kroningen av kong Joasj. La du merke til at Jojada i tillegg til «diademet», det kongelige hodesmykket, også satte «Vitnesbyrdet» på den unge kongen? Hva var «Vitnesbyrdet»? Og hvorfor var det en del av denne kroningsseremonien?
Det hebraiske ordet som her er oversatt med «Vitnesbyrdet», sikter vanligvis til De ti bud eller til Guds lov i sin alminnelighet. (2. Mosebok 31: 18, EN; Salme 78: 5, EN) I samsvar med dette står det i den parallelle beretningen i 2. Krønikebok 23: 11 i The Jerusalem Bible (1966): «Så førte Jojada kongssønnen ut, kronet ham og påla ham Loven.» Men i 2. Kongebok 11: 12 bruker denne oversettelsen ordet «armringene» istedenfor «Vitnesbyrdet», selv om det er det samme hebraiske ordet som forekommer i begge versene. Hvorfor?
En kjent tysk bibelkommentar, Herders Bibelkommentar, forklarer at noen oversettere ikke kan forestille seg at kongen skulle ha loven på hodet eller på armen. Ettersom 2. Samuelsbok 1: 10 i en omtale av kong Saul nevner en armring sammen med det diademet han hadde på seg, mener de at det opprinnelig i 2. Kongebok 11: 12 må ha stått «diademet og armringene». Men det er bare spekulasjon. Å bytte ordet «Vitnesbyrdet» ut med «armringene» er en radikal tekstforandring.
The New Jerusalem Bible (1985) gjeninnfører derfor tanken om loven eller lovpakten, for denne bibeloversettelsen gjengir setningen slik: «Og gav ham en avskrift av pakten.» Men gav Jojada Joasj «Vitnesbyrdet»? Det hebraiske ordet som oversettes med «satte», kan riktignok også gjengis med «gav». Men både i 2. Kongebok og 2. Krønikebok forekommer det bare én gang, og i begge tilfelle gjelder det både diademet og «Vitnesbyrdet». Dessuten blir det umiddelbart fulgt av det hebraiske ordet for «på» eller «oppå». «Satte på» må derfor være den riktige oversettelsen. Både diademet og «Vitnesbyrdet» ble «satt på» den unge kong Joasj, som New World Translation viser.
Hvorfor — og hvordan — «satte» så øverstepresten «Vitnesbyrdet» på den unge kongen? Tenk over det som den tyske bibelforskeren Otto Thenius sa: «Loven, en bok hvor mosaiske bestemmelser var opptegnet. Den ble symbolsk holdt på kongens hode etter at han var blitt pyntet med diademet.» (Die Bücher der Könige) Professor Ernst Bertheau sier også: «Det at Loven ble lagt [på kongen], hadde en symbolsk betydning, at kongen var forpliktet til å styre i samsvar med den.» — Die Bücher der Chronik.
Gud gav befaling om at da kongen satte seg på tronen, skulle han selv skrive av loven, studere den og følge den hele livet. (5. Mosebok 17: 18—20, NW) Det at «Vitnesbyrdet» ble satt på den nye kongen, kan ha vært en kort, symbolsk handling som illustrerte at selv om han nå var konge, stod han ikke over Jehovas lov. Etter at øverstepresten Jojada var død, glemte Joasj dessverre dette som var så viktig, og forlot etter hvert tilbedelsen av Jehova. Til slutt ble han drept. — 2. Krønikebok 24: 17—25.