Betlehem — et symbol på kristen enhet og kjærlighet?
«BETLEHEM . . . er et vitnesbyrd om uendelig kjærlighet, en leksjon i ydmykhet.» — Maria Teresa Petrozzi, forfatter av boken Bethlehem.
Betyr Betlehem noe lignende for deg? Kanskje det, ettersom hundrevis av millioner av oppriktige, fredselskende mennesker verden over ser med ærbødighet på Betlehem, især ved juletider. De er klar over at denne lille byen i Midtøsten er fødestedet til ’Fredsfyrsten’, Jesus Kristus. I århundrer har pilegrimer samlet seg her for å besøke et av kristenhetens helligste steder, kanskje for å vise stedet ærbødighet. Det er her, i Fødselsgrotten, at Jesus Kristus ifølge tradisjonen ble født. Grotten finnes i en stor, historisk bygning som kalles Fødselskirken. — Jesaja 9: 6; Matteus 2: 1.
Men har disse tradisjonelt hellige stedene virkelig tjent som symboler på kristen enhet, kjærlighet og ydmykhet? Hvilke slutninger trekker du av det følgende?
Den katolske forfatteren Maria Teresa Petrozzi sier i boken Bethlehem: «Fra og med det 16. århundre led Betlehem under bitre og blodige kamper mellom romere [romersk-katolske] og grekere [gresk-ortodokse], som kjempet om å ha kontroll over Fødselskirken.» Disse tilbakevendende ’blodige kampene’ tilspisset seg ofte ved sølvstjernen i Fødselsgrotten, som ligger under jorden, under Fødselskirken. Det sies at denne stjernen markerer det nøyaktige stedet for Kristi fødsel. R. W. Hamilton skriver i sin bok The Church of the Nativity, Bethlehem: «Det er godt kjent at to av stridsspørsmålene mellom Frankrike og Russland som dannet opptakten til Krimkrigen, var knyttet til gjensidige krav om eiendomsretten til nøklene til hoveddøren i kirken og til grotten [Fødselsgrotten]. En annen viktig faktor var det gåtefulle tyveriet som fant sted en natt i 1847. Da ble det stjålet en sølvstjerne som er forsynt med en latinsk inskripsjon og innfelt i en marmorblokk under Fødselsalteret.»
Som et resultat av de sammenhengende sekteriske konfliktene om rettighetene til disse stedene ned gjennom århundrene er «rettighetene til hvert kirkesamfunn nå omhyggelig nedskrevet. Av de 53 lyktene i grotten er for eksempel fransiskanerne tildelt 19. Fødselsalteret eies av de gresk-ortodokse, så derfor har de romersk-katolske ikke lov til å holde gudstjeneste der». — Historical Sites in Israel.
Så sant det politiske klimaet tillater det, holder hver av kristenhetens trossamfunn i løpet av julen sin egen julemesse og har en prosesjon gjennom Betlehem. Den 24. og 25. desember har de romersk-katolske en prosesjon og en midnattsmesse i Sankt Katarinakirken, som ligger like ved Fødselskirken, og som nå disponeres dels av den gresk-ortodokse og dels av den armenske ortodokse kirke. Den 6. januar feirer den gresk-ortodokse, den syriske og den koptiske ortodokse kirke sine julemesser. Den 18. januar holder den armenske ortodokse kirke sin julemesse, og den 19. januar markeres dette med en prosesjon.
Viser dette at Betlehems tradisjonelt hellige steder er «et vitnesbyrd om uendelig kjærlighet, en leksjon i ydmykhet»? Og tegner de virkelig et sant bilde av omstendighetene omkring Jesu fødsel? Når ble han for eksempel født? Ble han virkelig født i det som nå kalles Fødselsgrotten? Er det riktig av deg eller noen andre å vise stedet der han ble født, ærbødighet?
[Bilderettigheter på side 3]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.