«Nå har vi vår egen Rikets sal»

DET er blitt skrevet mye om hurtigbygde Rikets saler i land som Storbritannia, Canada og De forente stater. Det er imidlertid ikke så godt kjent at Jehovas vitner har oppført hurtigbygde møtesteder for tilbedelse i årtier i såkalte utviklingsland.

I afrikanske land oppfører vitnene ofte provisoriske stevneanlegg i løpet av noen få uker. Disse har ikke bare tjent som møtesteder og vern mot den stekende tropesolen, men også som overnattingssted for stevnedeltagerne. Det fortelles om lignende prosjekter i Mellom-Amerika.

I byen Guatemala i Guatemala ble det for eksempel sendt et bidrag på 200 dollar til Vivibien menighet av Jehovas vitner. Da et vitne i menigheten stilte en tomt til rådighet i landdistriktet, bestemte vitnene seg for å bruke bidraget til å bygge en enkel bygning som de kunne bruke som møtelokale.

De bestemte seg for å lage veggene av bambus i halvannen meters høyde og med en åpning øverst for ventilasjon. Lokalet skulle være fire ganger seks meter. Da de eldste i menigheten besiktiget tomten, oppdaget de til sin overraskelse at det i nærheten av tomten vokste bambus som var fra seks til ni meter høy og hadde en diameter på mellom åtte og 13 centimeter. ’Hvorfor ikke bygge den neste lørdag?’ sa de.

Den påfølgende onsdagskveld ble planene for byggingen lagt. Torsdag kjøpte en bror de materialer som skulle brukes til taktekking, en annen kjøpte tømmer og en tredje spiker. Torsdag kveld ble tømmeret kuttet i riktige lengder, og brødrene begynte å lage A-formede takstoler med spikerplater som var gitt som bidrag. Fredag kveld var takstolene ferdige.

Tidlig lørdag morgen fraktet en lastebil takstolene og annen trelast, takmaterialer og spikrer til landsbyen. Fire kjøretøyer fraktet omkring 50 menn, kvinner og barn dit, og ved åttetiden var alle på plass.

I den harde vulkanske grunnen ble det hogd ut hull, hvor hovedstolpene ble plassert. Av eieren av bambusplantasjen hadde vitnene kjøpt 50 bambusrør til cirka 80 øre pr. stykk. Bambusrørene ble raskt kuttet ned med macheter. Rørene ble deretter saget med håndsag i halvannen meters lengder og splittet på langs.

Mens noen satte takstolene på plass, holdt andre på med å spikre de splittede bambusrørene til tverrstykkene i reisverket — den ene halvdelen på utsiden og den andre på innsiden, slik at de vakre runde bambusrørene kom til å pryde veggene både innvendig og utvendig. Deretter ble taket lagt, mens andre begynte å hente stein og jord for å planere jordgulvet. Før mørkets frembrudd var 12-timers prosjektet fullført, og brødrene drog glade og fornøyde hjem igjen til byen.

Senere ble det strødd furunåler på jordgulvet, og noen klappstoler og bambusbenker, som var laget av de bambusrørene som ble til overs, ble satt på plass. Nå var Rikets sal klar til det første møtet.

I mange land i tropene — i Afrika, Asia, Mexico og Mellom- og Sør-Amerika og på stillehavsøyene og de karibiske øyer — hvor det til sammen bor rundt en million Jehovas vitner, har slike enkle bygninger gledet de lokale vitnene fordi de har kunnet si: «Nå har vi vår egen Rikets sal.»