En «fredsepidemi»?

EN «FREDSEPIDEMI». «Å, for en fredelig verden!» «Freden bryter ut på alle kanter.» Dette er noen av de overskriftene som har fått avislesere til å sperre øynene opp i løpet av de siste par årene. Verden over opplevde man en forbløffende forandring i nyhetene, fra det helt dystre og til den rene optimisme. Hva var det som skjedde?

Det typiske var at for ganske kort tid siden ble en rekke større konflikter enten innstilt eller redusert i styrke på noen ganske få måneder. I Afrika ’brøt freden ut’ i Angola. I Sentral-Asia trakk Sovjetunionen troppene sine ut av Afghanistan. I Mellom-Amerika begynte kampene mellom Nicaraguas regjering og Contras-styrkene å bli innstilt. I Sørøst-Asia gikk vietnameserne med på å trekke seg ut av Kampuchea. ’Fredsepidemien’ spredte seg helt til Midtøsten, der den blodige krigen mellom Iran og Irak endelig tok slutt.

Noe som kanskje var enda mer påfallende, var den nye atmosfæren mellom supermaktene. Etter 40 år med kald krig var det vanskelig å tro på de forsonlige gester, den gjensidige interessen det ble gitt uttrykk for, og de konkrete skritt i retning av fred som ble tatt mellom Sovjetunionen og USA. Og i henhold til The Economist har Europa nå registrert den lengste sammenhengende periode uten krig i hele sin historie. Ja, freden er virkelig et trekk i nyhetsbildet.

Hva betyr dette? Er politikerne i ferd med å gi oss «fred i vår tid»? For 51 år siden ble nettopp disse ordene brukt av den daværende britiske statsminister Neville Chamberlain. Og de viste seg å ha vært grusomt malplassert da den annen verdenskrig kort tid etter brøt ut. Skal disse ordene nå endelig gå i oppfyllelse?