Spørsmål fra leserne
◼ Bør vi ut fra det som står i Matteus 7: 13, 14 og Lukas 13: 24, trekke den konklusjon at også de fleste av dem som får en oppstandelse, vil forkaste den sanne tilbedelse?
Nei, disse versene støtter ikke en slik konklusjon. De har spesielt sammenheng med det å oppnå liv i det himmelske rike.
Jesu ord i Matteus 7: 13, 14 er en del av Bergprekenen. Han sa: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen [tilintetgjørelse, NW], og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»
Mye av det Jesus sa ved denne anledningen, hadde spesielt med det himmelske rike å gjøre. Han begynte med ordene: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.» Han sa at de rene av hjertet skulle «se Gud», og at «himmelriket» tilhører dem som «blir forfulgt for rettferdighets skyld». (Matteus 5: 3, 8, 10) Senere i den samme talen snakket Jesus om den brede veien som fører til tilintetgjørelse, og den smale veien som fører til livet. Så tilføyde han blant annet: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — Matteus 7: 13, 14, 21.
Betydningen av Lukas 13: 24 er omtrent den samme. Det viser sammenhengen. Jesus fortalte to lignelser om «Guds rike». Senere var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Jesus svarte: «Kjemp [anstreng dere kraftig, NW] for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.» De «mange» sikter til mennesker som tryglet om å få komme inn etter at døren var lukket og låst. De ’gjorde urett’ og var ikke kvalifisert til å være sammen med «Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike». De «mange» hadde trodd at de skulle bli de første i «Guds rike», men i virkeligheten skulle de bli de siste, noe som øyensynlig betydde at de ikke skulle få komme inn i det hele tatt. — Lukas 13: 18—30.
Sammenhengen viser at Jesus snakket om det å komme inn i Guds himmelske rike. De jødiske lederne den gangen hadde lenge hatt en privilegert stilling, med Guds Ord lett tilgjengelig. De mente at de var åndelig rike og gjorde det som var rett i Guds øyne, i motsetning til alminnelige mennesker, som de hadde liten aktelse for. (Johannes 9: 24—34) Men Jesus sa at de tollerne og skjøgene som tok imot hans budskap og angret, kunne få Guds godkjennelse. — Jevnfør Matteus 21: 23—32; Lukas 16: 14—31.
Alminnelige mennesker som ble Jesu disipler, hadde utsikter til å bli godkjent som åndelige sønner da det himmelske kall gikk ut på pinsedagen i år 33 e.Kr. (Hebreerne 10: 19, 20) Selv om store folkemengder hørte Jesus, var det få som tok imot ham og senere fikk det himmelske håp. Men den lille hjord av åndsavlede mennesker som fikk denne lønnen, kunne sammenlignes med Jakob som satt til bords i himmelen sammen med Jehova (den større Abraham) og hans Sønn (som Isak var et bilde på). Siden en kunne oppnå dette, var det virkelig verdt å ’anstrenge seg kraftig’, men de fleste som hørte Jesus, gjorde ikke det.
I begge tilfellene viser altså sammenhengen at Jesu uttalelser (om at det var få som skulle gå på den smale veien, som fører til livet, og bli frelst) først og fremst gjaldt det å ha Guds godkjennelse på den tiden da han holdt fram håpet om himmelsk liv. Forholdsvis få som hørte sannhetens budskap og fikk vite hva som ble krevd av dem, reagerte positivt og var trofaste. — Matteus 22: 14; 24: 13; Johannes 6: 60—66.
Det er interessant å merke seg at selv i dag, nå som vi har hele Bibelen og vi ser mange guddommelige profetier om de siste dager gå i oppfyllelse, er det forholdsvis få som reagerer positivt på det kristne budskap og holder ut i tjenesten for Jehova. Dette er i samsvar med Jesu lignelse om såmannen og de forskjellige slags jord. Han sa at noen skulle høre «ordet om riket», men at Satan skulle komme og røve det som var sådd. Andre skulle ta imot ordet med glede, men kom etter hvert til å svikte på grunn av trengsel eller forfølgelse. Andre igjen ville vise seg å være troløse på grunn av «dette livs bekymringer og rikdommens bedrag». — Matteus 13: 18—23.
Vi kan være sikker på at det vil være annerledes når millioner på millioner får en oppstandelse på dommens dag. Da vil ikke Satan være fri til å røve den sannhetens sæd som blir sådd i deres hjerte. De slipper forfølgelse og de bekymringer som hører den nåværende, onde ordning til. De vil bli opplært i et rettferdig miljø, omgitt av Guds mirakuløse verk, deriblant de dødes oppstandelse og helbredelsen av nasjonene. Også da vil det være noen som ikke vil reagere positivt. (Jevnfør Johannes 11: 45—53.) Men det er gode grunner til å tro at de fleste vil forstå ordet, reagere positivt på det og bli frelst.