Rapport fra Rikets forkynnere
Jehova støtter sine trofaste tjenere
JESUS sa: «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 20) Men Jehovas trofaste tjenere har fått forsikring om at han vil støtte dem. (Salme 18: 3; Nahum 1: 7) I et afrikansk land der Jehovas vitners fredelige arbeid er underlagt strenge restriksjoner, støttet Jehova sine tjenere da de ble slått og arrestert, som følgende rapport viser:
«En kretstilsynsmann og fire lokale brødre ble arrestert uten lov og dom og kastet i et lite rom som vanligvis ble brukt til løshunder,» heter det i rapporten. «Der ble de holdt i 123 dager i bare undertøyet og fikk ikke engang lov til å gå ut for å gå på toalettet.» Et medlem av parlamentet fikk høre om disse umenneskelige forholdene og begynte å protestere, og til slutt, etter 123 dager, ble brødrene løslatt. Jehova støttet disse trofaste brødrene ved sin ånd.
En annen opplevelse fra det samme landet viser hvilke gode virkninger vårt forkynnelsesarbeid kan ha. Rapporten forteller: «I en landsby hadde folk ord på seg for å være voldsomme og opprørske. Etter at Jehovas vitner hadde forkynt der, var det imidlertid mange som begynte å respektere de lokale myndighetene og deltok i det ukentlige dugnadsarbeidet på veiene.» En av høvdingene der ville gjerne vite hva det kom av at folk hadde fått en slik ny holdning, og han fikk da høre følgende: «Det kommer av undervisningen til ’pastoren’ fra Jehovas vitner.» «En dag innbød denne høvdingen meg til sitt hjem,» sier forkynneren, «og oppmuntret meg til å holde ved med dette gode arbeidet. Han gav meg en stor kylling som jeg kunne ta med hjem og spise sammen med familien.» Ved en annen anledning kom den lokale borgermesteren på besøk til denne broren, som bad ham inn og avla et vitnesbyrd for ham. Borgermesteren «spurte om å få noen blad og sa: ’Vi tror ikke dere gjør noen skade. Fortsett å komme med appeller. Vi har ikke fått ordre om å arrestere dere. Jeg tror at staten snart vil ta opp problemet med dere’».
En spesialpioner skriver: «Etter anklager fra sekretæren for det politiske partiet gav den lokale høvdingen ordre om at jeg skulle arresteres og fengsles. Jeg ble satt i en mørk, skitten celle som stinket av urin og gjødsel fra dyr. Der var jeg i fem dager. På veien dit bad jeg til Jehova og husket Salme 50: 15. Vokterne syntes synd på meg og lukket ikke døren helt igjen, slik at jeg kunne få litt frisk luft. Etter fem dager i dette fengslet ble jeg satt på en prøve. De gav meg en geit som jeg skulle bringe til den lokale høvdingen, uten at noen var med for å passe på meg. I og med at jeg ikke flyktet, fikk jeg være ute hver dag fra kl. 15.00 til 19.00. Jeg kunne treffe brødrene, og vi kunne forkynne sammen. Jeg ble riktignok syk i denne vanskelige tiden, og fiendene mine håpet at jeg skulle dø, men Jehova forlot meg aldri. Denne opplevelsen har ført meg nærere Jehova, og jeg er sikker på at forfølgelse aldri vil kunne skille meg fra Jehovas folk.» — Jevnfør Romerne 8: 35—39.
Jehovas vitner setter stor pris på at Gud støtter dem i vanskelige tider. De setter også pris på dem som viser dem godhet når de er opptatt i det viktige, livreddende arbeid som består i å forkynne det gode budskap. Jehova kommer ikke til å glemme en slik godhet. — Matteus 25: 40.