Spørsmål fra leserne
◼ Endte lovpakten da Jesus døde på pælen? Når ble lovpakten avløst av den nye pakt?
Mange har stilt disse spørsmålene, og de har da hatt tre begivenheter i tankene: Jesu død på torturpælen om ettermiddagen den 14. nisan i år 33 e.Kr., det at han frembar verdien av sitt livsblod i himmelen, og det at han utøste den hellige ånd på pinsedagen i år 33 e.Kr. Ifølge Bibelen endte lovpakten og ble avløst av den nye pakt på pinsedagen. La oss se nærmere på hvorfor det forholder seg slik.
Jehova forutsa at han i sin tid skulle skifte ut lovpakten med «en ny pakt» som ville gjøre det mulig å tilgi synd fullstendig, en mulighet som ikke var til stede under loven. (Jeremia 31: 31—34) Når skulle denne utskiftningen finne sted?
Den eldre pakten, lovpakten, behøvde først å bli fjernet når den hadde tjent sin hensikt. (Galaterne 3: 19, 24, 25) Apostelen Paulus skrev: «[Gud] tilgav oss alle våre synder. Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.» (Kolosserne 2: 13, 14) Betyr dette at lovpakten ble avløst av den nye pakt i samme øyeblikk som Jesus døde?
Nei, for den nye pakt skulle innvies med blodet av det rette offer og inngås med et nytt folk, det åndelige Israel. (Hebreerne 8: 5, 6; 9: 15—22) Jesus ble gjenoppvekket fra de døde den 16. nisan, og 40 dager senere fór han opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 1: 3—9) Ti dager etter Jesu himmelfart, på pinsedagen, utøste han «Den Hellige Ånd som var lovt», og som han hadde mottatt av sin Far, over sine disipler, og det åndelige Israel ble derved til. (Apostlenes gjerninger 2: 33) Gud opprettet den nye pakt med det åndelige Israel ved mellommannen Jesus Kristus.
Når ble så lovpakten avløst av den nye pakt i betraktning av disse begivenhetene som er så nær forbundet med hverandre?
Man kan ikke si at lovpakten opphørte i og med Jesu død. I de 40 dagene etter at Jesus var oppreist til åndelig liv, men mens han fremdeles oppholdt seg på jorden, overholdt hans disipler fortsatt loven. Et viktig trekk ved loven bestod dessuten i at øverstepresten gikk inn i Det aller helligste én gang om året. Det var et bilde på at Jesus ble reist opp til himmelen. Der kunne han tre fram for Gud som mellommann for den nye pakt og frembære verdien av sitt gjenløsningsoffer. (Hebreerne 9: 23, 24) Dette åpnet veien for at en ny pakt kunne bli innviet som en oppfyllelse av Jeremia 31: 31—34.
Den nye pakt trådte i kraft da Jehova i handling viste at han godtok gjenløsningsofferet. Han utøste sin hellige ånd over Jesu trofaste disipler for å danne et nytt folk, det åndelige Israel, som bestod av dem som var med i pakten om Riket. (Lukas 22: 29; Apostlenes gjerninger 2: 1—4) Dette viste at Gud hadde opphevet lovpakten ved at han billedlig talt hadde naglet den til den pælen Jesus hadde dødd på. Lovpakten endte derfor da den nye pakt trådte i kraft eller ble innviet i forbindelse med det nye folks eller det åndelige Israels fødsel på pinsedagen i år 33 e.Kr. — Hebreerne 7: 12; 8: 1, 2.
I tillegg til dette egentlige svaret på spørsmålet kan vi merke oss at Gud ikke fullstendig vendte ryggen til det kjødelige Israel da lovpakten endte og den nye pakt åpenbart trådte i kraft på pinsedagen i år 33 e.Kr. I overensstemmelse med Abrahamspakten viste Jehova for eksempel en spesiell velvilje overfor jøder, proselytter og samaritaner i den 70. «uken», som endte i år 36 e.Kr. (1. Mosebok 12: 1—3; 15: 18; 22: 18; Daniel 9: 27; Apostlenes gjerninger 10: 9—28, 44—48) Til og med noen av de salvede jødiske kristne måtte ha tid på seg for å innrette seg etter det forhold at det ikke var nødvendig å holde loven etter år 33 e.Kr. Dette fremgår av det spørsmålet de la fram for det styrende råd i år 49 e.Kr. (Apostlenes gjerninger 15: 1, 2) Den fullstendige tilsidesettelse av loven kunne ikke lenger benektes i år 70 e.Kr., da templet og slektsregistrene som var knyttet til loven, ble utslettet — ødelagt av romerne. — Matteus 23: 38.
[Bilderettigheter på side 31]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.