Guds navn og bibeloversetterne
I 1952 offentliggjorde The Bible Translator en debatt angående «problemet» med å bruke Guds navn i bibeloversettelser som skal brukes på kristenhetens misjonsmark. Bidragsyterne erkjente betydningen av navnet i Bibelen — det forekommer nesten 7000 ganger i de hebraiske skrifter. Men de kunne ikke bli enige om hvordan det skal gjengis på moderne språk. Noen stemte for betegnelsen «den Evige». Andre foretrakk tittelen «Herren». Ingen foreslo å gjengi det med «Jehova» eller «Jahve». Hvorfor ikke?
En bidragsyter ved navn H. Rosin nevnte to grunner. For det første mente han at da den hebraiske bibel for første gang ble oversatt til gresk (den førkristne greske oversettelsen Septuaginta), gjengav oversetterne Guds navn med det greske ordet for «Herren». For det andre var han redd for at det å bruke navnet Jehova i oversettelsen «også kunne skape splid innen kirken». For, sa han videre, «er ikke Jehovas vitner motstandere av treenighetslæren»?
Når det gjelder Rosins første punkt, har arkeologiske funn bevist at han tar feil. De som oversatte Septuaginta, gjengav ikke Guds navn med det greske ordet for «Herren». Isteden skrev de navnet med hebraiske bokstaver i den greske teksten. Avskrifter av den greske oversettelsen Septuaginta, som de første kristne benyttet, inneholdt derfor Guds navn.
Det er helt usannsynlig at de kristne i det første århundre unnlot å ta med navnet når de siterte fra Septuaginta. Det er derfor høyst sannsynlig at originale håndskrifter av de kristne greske skrifter («Det nye testamente») inneholdt Guds navn. Professor George Howard argumenterte sterkt for et slikt syn i en artikkel i Biblical Archaeology Review for mars 1978. Han nevner for eksempel «et kjent rabbinsk skriftsted (Talmud Shabbat 13.5)» som «drøfter problemet med å tilintetgjøre kjetterske skrifter (som ganske sikkert innbefattet jødisk-kristne bøker)». Hva var problemet? «De kjetterske skriftene inneholder Guds navn, og en fullstendig tilintetgjørelse av disse skriftene ville medføre at Guds navn også ble tilintetgjort.»
Hva så med Rosins andre innvending? Ville kristenheten få problemer hvis den begynte å bruke Guds navn? Tenk over hva som hendte da navnet ble fjernet. Etter det første århundre byttet «kristne» avskrivere ut Guds navn med ord som «Gud» og «Herren» i både Septuaginta og i de kristne greske skrifter. Ifølge professor George Howard var dette sannsynligvis en av årsakene til de urolighetene som kristenheten senere opplevde. Han sa: «Det at tetragrammet [Guds navn på hebraisk] ble fjernet, kan ha bidratt sterkt til de debattene om kristologi og om treenighetslæren som hjemsøkte kirken i de første kristne århundrer.»
Det at Guds navn ble fjernet fra Bibelen, gjorde det uten tvil mye enklere for kristenheten å godta treenighetslæren. Det ville derfor skape problemer hvis kristenheten skulle gjeninnføre navnet i hele Bibelen og i tilbedelsen. Jehova, slik han åpenbares i de hebraiske og i de kristne greske skrifter, er klart atskilt fra Jesus Kristus og er ingen del av en treenighet.
Professor George Howard sa videre: «Det at tetragrammet ble fjernet, skapte antagelig et annet teologisk klima enn det som eksisterte i den nytestamentlige perioden i det første århundre. Jødenes Gud, som alltid var blitt holdt nøye atskilt fra alle andre guder ved bruken av hans hebraiske navn, mistet noe av sin særegenhet i og med at tetragrammet ble fjernet.» Jehovas vitner har gjeninnført navnet, ikke bare i Bibelen, men også i sin daglige tilbedelse. De skiller således nøye mellom den sanne Gud og denne verdens falske guder. På denne måten har de klart å gjenopprette det ’teologiske klima’ som eksisterte i den kristne kirke i det første århundre.