Fremad, Guds vitner!
«Fast og besluttsomt Guds folk i endens tid/forsvarer Guds sannhet og strider troens strid./Om Satan dem prøver å skremme,/sitt oppdrag de aldri vil glemme.»
Dette er de første linjene i sang nummer 29 i Jehovas vitners sangbok, Syng lovsanger for Jehova. Du vil kanskje verdsette denne sangen enda høyere når du får vite at melodien ble komponert i en konsentrasjonsleir i Nazi-Tyskland. Omkring 500 medlemmer av Betel-familien i Selters i Vest-Tyskland lyttet nylig til et opptak av en samtale med sangens komponist og forfatter, Erich Frost, som fortalte følgende:
«’Fremad, Guds vitner!’ — det var det vi av hjertet ønsket også da, selv om vi utførte hardt arbeid i en konsentrasjonsleir. I en komponists hode surrer det alltid en eller annen melodi, så sangens melodi hadde jeg hatt i hodet i lengre tid. Den arbeidsgruppen jeg tilhørte, bestod av 40 Jehovas vitner som hadde en halvtimes marsj hver dag til et kloakkanlegg utenfor leiren. En morgen vi var på vei dit, slo tanken meg: ’Tiden er inne til å lage en tekst til melodien, slik at den kan bli sunget.’ Og snart hadde det første verset tatt form i tankene mine.
Jobben min bestod i å kjøre jord fra en jordhaug til et sted som lå 30 meter bortenfor, i en trillebår. Det var strengt forbudt å snakke mens vi arbeidet. Men jeg valgte det rette tidspunktet og spurte i all hemmelighet en bror som arbeidet like i nærheten, om han hadde god hukommelse. Han svarte ja, så jeg betrodde ham det første verset. En time senere spurte jeg en annen bror, deretter en tredje og til slutt en fjerde. Alle ble bedt om å lære et vers utenat.
Da vi kom tilbake til leiren om kvelden, gjentok de fire brødrene versene for meg. Nå kunne jeg føye ordene til notene. SS-soldatene ville ikke ha kommet noen vei bare med notene hvis de hadde fått tak i dem. Men nå var situasjonen blitt meget farlig. Hvis de fant teksten hos meg, ville jeg bli hengt. Hvor skulle jeg gjemme sangen?
En eldre bror arbeidet i en stall utenfor leiren, hvor noen av SS-soldatene holdt kaniner. Her i denne stallen fant han et sted hvor han kunne gjemme virkelig verdifulle åndelige skatter — hele numre av Vakttårnet og et par av Selskapets bøker. Med livet som innsats smuglet denne broren dette stoffet inn i leiren, slik at vi ble forsynt med studiemateriell. I denne stallen gjemte han sangen min. En dag sa han: ’Erich, sangen din er underveis. Jeg fant noen som sendte den til Sveits.’ Jeg trakk et lettelsens sukk.
Våre sveitsiske brødre sendte den til Brooklyn, hvor den ble levert til Jehovas vitners styrende råd. Den klønete sangteksten min ble omdannet til tre vakre vers. Jeg var overlykkelig da jeg senere fant denne sangen i Jehovas vitners nye sangbok.a Som sang nummer 29 tilskynder den i dag fortsatt alle Jehovas vitner til å stå fast for Jehova og sannheten!»
[Fotnote]
a Den ble sunget for første gang i USA av et kor som bestod av elever fra den 11. klasse ved Vakttårnets bibelskole Gilead, som et innslag i deres program ved avslutningshøytideligheten den 1. august 1948.
[Ramme på side 21]
Erich Frost avsluttet sitt jordiske løp den 30. oktober 1987 i en alder av 86 år. Han ble født den 22. desember 1900, ble døpt den 4. mars 1923 og begynte i heltidstjenesten i 1928. I 1936 ble han satt til å lede det arbeid som de forfulgte Jehovas vitner i Tyskland utførte ’under jorden’, og denne oppgaven tok han seg av på en utmerket måte i åtte måneder, inntil han ble satt i konsentrasjonsleir. Etter krigen, fra 1945 til 1955, førte han tilsyn med arbeidet ved Vakttårnets avdelingskontor i Vest-Tyskland. (Se The Watchtower for 15. april 1961, sidene 244—249.) Siden fortsatte han å tjene Jehova trofast. Gud glemmer ikke det arbeid slike salvede kristne har gjort, og den kjærlighet de har vist hans navn. — Hebreerne 6: 10.