Er det umaken verdt å be?

FREDAG den 31. mai 1985 herjet en rekke tornadoer i den sørlige delen av Ontario i Canada. En prest i den lille byen Grand Valley stod hjelpeløs og så at den kraftige vinden blåste taket av leiligheten hans. Som det stod i avisen, «så [han] mirakler og tragedier side om side mens han var vitne til naturkrefter som var ute av kontroll».

Dette var uten tvil en stor tragedie for slektninger og venner til de to som ble drept av tornadoene. De mange tusen menneskene som ble hjemløse etter disse ødeleggende virvelstormene, følte det på samme måte. Mange av dem som med nød og neppe unngikk døden eller alvorlige skader, sa derimot at det var «et mirakel» at de overlevde. Ron og hans arbeidskollega var to av dem. De kom seg i sikkerhet i den mest solide delen av den kontorbygningen som de oppholdt seg i, på bare fire sekunders varsel. Da Ron hadde fortalt hvordan de på en utrolig måte reddet livet, sa han: «Ja, jeg trodde på Gud før, og jeg tror absolutt på Gud nå.»

Det er blitt sagt at ’svært få, hvis i det hele tatt noen, er ateister’ i det øyeblikk de plutselig og uventet blir utsatt for en alvorlig ulykke. Og dersom det i et slikt øyeblikk er tid til det, er det mange som ber inderlige bønner om å bli beskyttet og få overleve.

Søndag den 21. juli 1985 var over 100 menn, kvinner og barn samlet til møte i en Rikets sal i Sydney i Australia. Etter at de hadde sunget en lovsang til Gud, ble det bedt en bønn på vegne av menigheten. Da taleren hadde kommet 15 minutter ut i sitt bibelske foredrag den søndag formiddagen, ble freden plutselig brutt da en bombe eksploderte. Foredragsholderen ble hardt skadet, en mann som satt foran i salen ble drept, og over 40 personer måtte på sykehus.

[Ramme/bilde på side 3]

Hjelper det å be?

Begge disse beretningene — den ene ble omtalt som «naturkrefter som var ute av kontroll», den andre som en kriminell handling — reiser spørsmål om verdien av bønn. Hvilken verdi har bønn? Hjelper det å be? Er det umaken verdt å be?