Spørsmål fra leserne
◼ I Matteus 19: 24 står det: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.» Noen bibelforskere hevder at det skal stå «reip» i stedet for «kamel». Hvilket ord er riktig?
Enkelte bibelforskere har feilaktig trukket den slutning at de ordene Jesus her uttalte, opprinnelig ble skrevet på arameisk. Det arameiske ordet som blir brukt i slike oversettelser, gamla’ʹ, kan bety «kamel». I enkelte sammenhenger kan det også gjengis med «et stort reip og en bjelke». Men ifølge Papias av Hierapolis, som muligens levde på apostelen Johannes’ tid, skrev Matteus opprinnelig sitt evangelium på hebraisk og ikke på arameisk, for senere å oversette det til gresk. Det hebraiske ordet for kamel (gamalʹ) er helt forskjellig fra de ordene som oversettes med reip (cheʹvel) eller snor (‛avothʹ), og det er helt sikkert at Matteus ville ha valgt det korrekte greske uttrykket.
De eldste og mest pålitelige greske bibelhåndskrifter (Codex Sinaiticus og Det vatikanske manuskript nr. 1209) bruker ordet kámelos, som betyr kamel. Det samme ordet blir brukt i Matteus 23: 24, hvor det ikke er noen tvil om at ordet «kamel» er det rette.
Folk har opp gjennom århundrene prøvd å utvanne Jesu kraftfulle hyperboler. Noen tok seg også enkelte friheter i forbindelse med den hellige tekst. I noen greske håndskrifter fra omkring det femte århundre finner vi at det nesten likelydende ordet kámilos blir brukt i dette skriftstedet. Dette sjeldne ordet betyr «reip, ankerkjetting». Ifølge A Greek-English Lexicon of the New Testament av Arndt og Gingrich «hører ikke [ordet] hjemme i NT [Det nye testamente]». De greskkyndige bibelforskerne Westcott og Hort legger skylden for at dette ordet er satt inn, på Cyril av Alexandria, som levde i det femte århundre og påberopte seg å være kristen. Han hevdet at det ordet Matteus brukte, kámelos, kunne bety et tau: «Det er vanlig blant kyndige sjøfolk å kalle tykke tau for ’kameler’.» Men Westcott og Hort sier om dette innfallet: «Det er uten tvil galt.»
En kilde sier at tanken om en stor kamel som prøver å komme gjennom et lite nåløye, «har et anstrøk av østlig overdrivelse». The Babylonian Talmud sier om mennesker som er kjent for å få til det umulige: «De drar en elefant gjennom et nåløye.» Så Jesus brukte et typisk orientalsk bilde for å understreke det umulige i noe ved å benytte en sterk kontrast. Det ville i virkeligheten være umulig å tre en stor gjenstand gjennom et nåløye — uansett om det var et reip, en kamel eller en elefant.
Jesus sa ikke at det var umulig for en rik person å oppnå evig liv, for enkelte velstående personer var blitt hans etterfølgere. (Matteus 27: 57; Lukas 19: 2, 9; Johannes 19: 38, 39) Men like før Jesus kom med denne uttalelsen, hadde en rik ung mann avvist muligheten til å oppnå større åndelige goder fordi han hadde større kjærlighet til sine «mange eiendommer». (Matteus 19: 16—22, vers 22 fra NW) Det ville være umulig for en hvilken som helst rik mann med en slik holdning å arve evig liv. Bare ved Guds hjelp kunne et slikt menneske forandre seg og oppnå den frelse som bare kan oppnås ved Guds makt. — Matteus 19: 25, 26.