Er framtiden dyster for de eldre?

«UNG har jeg vært, og nå er jeg gammel,» sa kong David. (Salme 37: 25) I bibelsk tid var de gamle et hedret mindretall. Men hvis de tendenser som nå gjør seg gjeldende, får fortsette, kan det snart bli slik at de gamle verken er et mindretall eller en hedret gruppe.

Bare i De forente stater skal det være 26 millioner mennesker som er over 65 år. Dette tallet ventes å kunne bli nesten tre ganger så høyt innen år 2040. Bladet Asiaweek opplyser at enkelte asiatiske land «venter at antallet av eldre vil bli fordoblet i løpet av kommende tiår». Men utsikten til at det nesten blir flere gamle enn unge, lover ikke godt for de eldre. Uhyggelig mange av dem er allerede forlatt og hjemløse. Andre vansmekter på sykehus eller pleiehjem — ensomme, uten at noen besøker dem og tar seg av dem. Til og med fra land hvor det har vært vanlig å hedre de eldre, er det kommet rystende beretninger om forsømmelse og mishandling.

I tidsskriftet World Health skrev G. M. Ssenkoloto: «I de fleste afrikanske land, ja, i det meste av den tredje verden, har hver enkelt familie tradisjonelt tatt seg av sine gamle kvinner. En kvinne som ikke hadde barn som kunne sørge for henne, ble tatt hånd om av naboer eller av landsbyen som et hele.» Men som han sier videre: «Gamle verdier undergår en forandring. Uheldige økonomiske krefter, en skjev fordeling av godene, jaget etter materielle ting og kampen for å oppnå selvrespekt og status er faktorer som fortrenger de tradisjonelle positive verdier i forbindelse med omsorgen for de eldre.»

Bibelskribenten Agur kom med en uttalelse som har fått utbredt gyldighet: «Det finnes folk som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.» (Ordspråkene 30: 11) Ja, de eldre blir veltet fra den hedersplass de inntok før i tiden. Mange betrakter dem som sosiale byrder i stedet for som ressurspersoner. Utsiktene er dystre for mange.

Hvilket syn på de eldre gjør seg gjeldende blant sanne kristne? Tar de vare på «de tradisjonelle positive verdier» i sin holdning til de eldre?