Spørsmål fra leserne

◼ Er det riktig å snakke om en kommende, «ny verden»?

En kan med rette stille dette spørsmålet, siden det greske ordet kósmos, som ofte blir oversatt med «verden», har grunnbetydningen menneskeheten, og Gud skal ikke skape en ny menneskehet. Vi finner dessuten ikke uttrykket kainós kósmos (bokstavelig: «ny verden») i Bibelen.

Men den måten ordet kósmos blir brukt på i Bibelen, gjør det mulig for en kristen å kunne snakke om en «ny verden» når han sikter til det kommende paradis, som skal bli gjenopprettet på jorden. The New International Dictionary of New Testament Theology forklarer: ’Substantivet kósmos betegnet opprinnelig bygning, men mer spesielt betegner det orden.’ Dette oppslagsverket legger til at ordet også har spesielle betydninger, for eksempel «ornament og prydelse», «reguleringen av livet i det menneskelige samfunn» og «jordens innbyggere, menneskeheten».

I de kristne greske skrifter blir kósmos ofte brukt i betydningen hele den menneskelige familie. Vi leser derfor at «alle har syndet [det vil si alle Adams ufullkomne etterkommere], og de har ingen del i Guds herlighet». (Romerne 3: 19, 23) På den annen side sier Johannes 3: 16: «Så høyt har Gud elsket verden [kósmos] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham . . . skal . . . ha evig liv.» Ja, alle mennesker som viser tro, kan få nyte godt av Kristi gjenløsningsoffer.

Dersom dette var den eneste måten ordet kósmos ble brukt på i Bibelen, ville det ikke være riktig å snakke om en kommende, «ny verden». Hvorfor ikke? Fordi noen mennesker vil overleve den kommende, store trengsel. De vil da få anledning til å leve i det gjenopprettede paradis. Gud skal derfor ikke skape en ny menneskeslekt, en ny menneskehet eller en ny verden av mennesker. Bibelen bruker imidlertid ikke ordet kósmos bare i betydningen menneskeheten.

Det greske ordet kan for eksempel noen ganger bety alle mennesker som er fremmedgjort for Gud. Hebreerne 11: 7 (EN) sier: «Ved tro . . . fordømte han [Noah] verden [kósmos].» Det sier seg selv at Noah ikke fordømte alle mennesker, hele menneskeheten. Noah og sju andre i hans familie overlevde vannflommen. Jesus bad: «Jeg ber ikke for verden [kósmos], men for dem som du har gitt meg . . . Verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» — Johannes 17: 9, 14; jevnfør 2. Peter 2: 5; 3: 6.

La oss se på enda en måte ordet kósmos blir brukt på i Bibelen. Det er i betydningen den ramme, orden eller sfære som menneskene er omgitt av.a Vi finner en slik bruk av ordet i Jesu uttalelse: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden [kósmos], men taper sin sjel?» (Matteus 16: 26) Det er tydelig at Jesus ikke mente at en person ’vant hele verden av mennesker’, eller ’hele den verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud’. Det var ikke menneskeheten en materialistisk person kunne vinne, men det var det folk har, gjør eller arrangerer. Dette var også tilfellet i forbindelse med det apostelen Paulus hadde iakttatt når det gjaldt gifte mennesker, nemlig at de «har omsorg for det som hører verden til». De kristne skulle heller ikke ’bruke verden fullt ut’. — 1. Korinter 7: 31—33, vers 31 fra NW.

I denne henseende betyr kósmos omtrent det samme som det greske ordet aión, som kan gjengis med «tingenes ordning» eller «tidsalder». (Se Aid to Bible Understandig, sidene 1671—1674.) I noen tilfelle kan disse to ordene nesten brukes om hverandre. Tenk over disse to eksemplene på likheten mellom kósmos og aión. 1) Paulus skrev at Demas forlot ham, fordi han «elsket den nåværende tingenes ordning [aión]». Men apostelen Johannes advarte mot å ’elske verden [kósmos]’, for fra den kommer «sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom». (2. Timoteus 4: 10, NW; 1. Johannes 2: 15—17) 2) Johannes 12: 31 omtaler «denne verdens [kósmos] fyrste», som 2. Korinter 4: 4 (NW) identifiserer som «guden for denne tingenes ordning [aión]».

Følgelig kan kósmos eller «verden» bli brukt om hele menneskeheten, så vel som om den ramme som den menneskelige sfære utgjør. Derfor kan vi med rette snakke om at det skal komme en «ny tingenes ordning» eller en «ny verden». Den vil være en ny ramme, en ny verdensordning eller ny sfære som menneskene er omgitt av. De fleste av dem som kommer til å bo i det gjenopprettede, jordiske paradis, vil ha levd i den gamle tingenes ordning. Men de vil ha overlevd den eller ha fått en oppstandelse. De vil derfor utgjøre den samme menneskehet. Men ettersom den verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud, vil være borte, og det eksisterer en ny ordning som er basert på Guds åpenbarte vilje, vil det gjenopprettede paradiset være en ny verden.

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Rettferdselskende mennesker skal gjenopprette paradiset i den nye verden