Ekteskapet i en tvilende verden
Bibelen har mye å si om ekteskapet. Den sier at det må være basert på kjærlighet, og at ektefellene har avlagt et evig løfte og også har forpliktelser overfor barna. (Matteus 19: 4—6) Også i samfunn hvor man verken har hatt Bibelen eller fulgt dens prinsipper, har menneskenes 6000 år lange historie vist hvor viktig ekteskapet og familieordningen er.
Men nå har mange unge, som har merket seg det som kommer fram i aviser og bøker og i fjernsynet, begynt å tvile på verdien av ekteskapet. Enkelte mener at ekteskapet er restriktivt, og at de blir berøvet en del av sin «frihet» hvis de må være trofast mot en annen. De betviler fordelene ved de gamle moralnormene og støtter isteden en «ny» moral, som egentlig ikke er noe annet enn den gamle umoral under nytt navn. De bor sammen med en annen uten egentlig å love å leve sammen resten av livet og bygge forholdet på kjærlighet, tillit og samhold.
Tiden går. De blir eldre. Når de så virkelig trenger den trofasthet og støtte som de skulle ha framelsket, finner de ofte at de er blitt skjøvet til side, og at de er alene og sønderknust. Først da innser de at heller ikke den andre hadde lovt noe og ikke hadde tenkt å gi av sin tid og vise kjærlighet og hengivenhet når det virkelig var behov for det.
Gud vet hvordan vi er skapt. Han vet hva som er best for oss. Vi kan ikke ignorere hans moralprinsipper eller skyve dem til side uten at det får alvorlige konsekvenser. Det er en kjensgjerning, uansett hva den tvilende verden måtte si.