En misjonærskoles 40-årsjubileum

HVIS du hadde vært i nærheten av Jehovas vitners stevnehall i Queens i New York den 6. mars 1983, ville du kanskje ha lurt på hva det var som foregikk. En påfallende lykkelig skare på 2000 mennesker strømmet inn i hallen for å overvære uteksamineringen av de 38 elevene som utgjorde den 74. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead.

Seremonier i tilknytning til verdslige uteksamineringer består ofte ikke av annet enn tørre, klisjefylte taler. Uteksamineringen ved Gilead er imidlertid noe for seg. Elevene fra denne klassen ble for eksempel sendt til 16 land som misjonærer. De som er interessert i forkynnelsen av det gode budskap om Riket, kan ikke annet enn å bli begeistret over dette! Ordstyreren ved uteksamineringen, A. D. Schroeder fra det styrende råd, forklarte at denne uteksamineringen avmerket misjonærskolen Gileads 40-årsjubileum. Siden 1. februar 1943, da skolen ble åpnet, har over 6000 elever fra over 50 land gjennomgått den. Det å forkynne i et fremmed land innebærer ikke desto mindre en rekke utfordringer. Flere talere på programmet kom derfor med gode råd til disse framtidige misjonærene.

«Ydmykhet kan beskytte deg,» sa Martin Poetzinger. Når misjonærene kommer til sine tildelte distrikter, vil de treffe nye mennesker som de skal samarbeide med. «Vi kan ikke forandre mennesker,» sa Martin Poetzinger, med ved å være ydmyke kan vi «foreta de forandringer med oss selv» som vil gjøre at vi kan omgås dem. Max Larson fra trykkeriutvalget gav elevene det råd at de skulle «tenke som misjonærer». De bør aldri så mye som tenke på å forlate sine tildelte distrikter, var hans råd, men heller møte ethvert problem med den innstilling at de vil fortsette å være der.

Lærerne U. V. Glass og J. Redford hadde daglig arbeidet sammen med elevene i fem måneder. U. V. Glass oppfordret elevene til å være som apostelen Paulus, som var villig til å ’ofre seg’ til gagn for andre. Han fortalte om en ung misjonærsøster som sammen med sin mann drog til det sørlige stillehav, hvor han skulle tjene som kretstilsynsmann. Det var ikke lett for denne sarte kvinnen å dra omkring i urskogen og klatre oppover stigninger helt til hun var helt utkjørt. Men hun holdt fast på sin gjerning og fant tilfredshet i å hjelpe sine brødre og søstre. Jack Redford oppmuntret på lignende måte misjonærene til å «ta det onde med det gode» — noe som kunne bety både smerte, besvær, ubehag og endog sykdom. Av og til kunne det være at de savnet små ting, for eksempel sin yndlingsdrikk. Men hvis de hadde «det usynlige» for øye, ville de likevel oppleve en stor glede i sine tildelte distrikter. — 2. Korinter 4: 16—18.

Theodore Jaracz og Milton Henschel fra det styrende råd kom også med noen inntrengende oppfordringer. Jaracz minnet elevene om israelittene, som glemte Jehova, til tross for at de hadde vært vitne til de mirakuløse plagene og til at Rødehavet delte seg. (5. Mosebok 6: 10—12) Milton Henschel knyttet sine uttalelser til Forkynneren 7: 12, som stiller penger opp som en motsetning til visdom fra Gud. I noen land har inflasjonen gjort pengene nesten verdiløse. Den kunnskap som elevene hadde tilegnet seg, kunne de imidlertid ’strø ut’ til gagn for mange. — Ordspråkene 15: 7.

Til slutt talte Gilead-skolens rektor, F. W. Franz, utførlig over emnet «Jehovas organisasjon». Han minnet om den tiden da Jehovas folk ikke klart forstod behovet for å være organisert. Etter hvert som vår forståelse av Bibelen økte, ble vi ikke desto mindre klar over at det i virkeligheten bare var to organisasjoner, Jehovas og Satans. Han formante derfor misjonærene til å holde seg til den organisasjon som Jehova bruker.

Om ettermiddagen fremførte elevene et interessant lysbildeprogram som viste Gilead-skolens historie. De oppførte også et gripende skuespill fra vår egen tid, som på en realistisk måte viste noen av de problemer mange foreldre har når det gjelder å kommunisere med sine barn.

Vi er overbevist om at disse uteksaminerte misjonærene vil finne seg til rette i sine nye hjem og bidra til at det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet har fremgang. De som har dratt før dem, har sannelig gjort det.

[Bilde på side 30]

Betel-familien i Brooklyn er til stede ved uteksamineringen av misjonærer ved Vakttårnets bibelskole Gileads 40-årsjubileum